Norsk Fysioterapeutforbund har i brev av 21. oktober 2024 levert høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedrørende forslag til ny yrkessykdomsliste.
Hovedpunkter i forbundets høringssvar er oppsummert i denne artikkelen:
Muskel- og skjelettsykdommer innlemmes på yrkessykdomslisten
Norsk Fysioterapeutforbund vil med dette benytte anledningen til å svare på høringen lagt ut på departementets nettside, og vil samtidig bemerke at vi reagerer på at forbundet ikke står på oppført som høringsinstans når muskel- og skjelettsykdommer er tema. Vi har tidligere bedt om å bli satt på departementets liste over høringsinstanser når det blir sendt ut høringer som omhandler arbeid og helse.
Sikkerhetsventil i folketrygdeloven ved yrkessykdom
Norsk Fysioterapeutforbund støtter forslag om sikkerhetsventil, da det i gitte tilfeller kan være snakk om uvanlige belastninger som kan medføre yrkesskade. Belastninger bør vurderes både enkeltvis og samlet.
Ordning med regelmessig revisjon av yrkessykdomslisten
Kunnskapsgrunnlaget innenfor arbeidshelse og arbeidsmiljø oppdateres og utvikles over tid, det samme gjør samfunnets syn på hva som er sykdom. Norsk Fysioterapeutforbund mener derfor at det bør etableres en ordning som åpner for regelmessig revisjon. Det bør i tillegg være rom for revisjon ved behov utenom de eventuelt faste intervallene.
Regler for å ta nye sykdommer inn på liste for yrkessykdommer
Alle bør kunne foreslå nye sykdommer til listen; eksempelvis bransjeorganisasjoner, faggrupper og STAMI. Vurdering bør skje fortløpende, også selv om eventuell oppdatering av selve listen kanskje kun skjer med bestemte intervaller. Det vises for øvrig til STAMIs systematiske kunnskapsoppsummeringer, eksempelvis kunnskapsoppsummeringen om mekaniske eksponeringer i arbeids om årsak til muskel- og skjelettplager .
Norsk Fysioterapeutforbund mener at STAMI eller Arbeidstilsynet bør være ansvarlig for vurdering og trekke inn andre parter ved behov. Det bør gjennomføres høringer før planlagt oppdatering av listen, slik denne høringen er et godt eksempel på.
Utvidelse av liste for yrkessykdommer
Det er både relevant og betimelig at listen nå oppdateres med ulike former for muskel- og skjelettsykdommer. De muskel- og skjelettsykdommene som nevnes er: senebetennelser i skulder, tennisalbue, seneskjedebetennelse i underarm eller håndledd, karpaltunnelsyndrom, slimposebetennelse i albuen og kneet, slitasjegikt i begge hofteledd og kneledd. Norsk Fysioterapeutforbund vil samtidig bemerke at noe av begrepsbruken i høringsnotatet synes å være noe utdatert, eksempelvis betegnelsen slitasjegikt.
I høringsnotatet nevnes også psykiske sykdommer som PTSD og depresjon etter krigsskade. Vi kan ikke se noen god faglig begrunnelse for at det kun skal gjelde etter krigsdeltagelse. Det kan være andre typer eksponeringer og særskilte hendelser som kan gi samme type opplevd trussel og belastning og som ikke kan regnes som "påregnelig" belastning i arbeidet. Det kan skje alvorlige hendelser i visse yrker med høy voldsrisiko eller for eksempel i alvorlige trafikkulykker der yrkessjåfør er involvert.
Ytterlige kommentarer
Norsk Fysioterapeutforbund mener det blir viktig at det utarbeides gode veiledere for de som skal vurdere mistanke om yrkesskade på grunn av muskel- og skjelettsykdommer, da dette er et område som kan være vanskelig å vurdere. Her er det ofte summen av belastninger som utløser plagene.
Krav til dokumentasjon og lagring av relevante opplysninger blir viktig; både i bedriftshelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Norsk Fysioterapeutforbund stiller også spørsmål ved om forebyggende tiltak skal ha betydning ved eventuell søknad om yrkesskade. Eksempelvis kan en arbeidsgiver ha lagt til rette for bruk av hjelpemidler eller annen type forebygging av plager, samtidig som arbeidstaker velger å utføre arbeidet uten å benytte seg av disse, og dermed selv bidrar til at slike plager/sykdommer inntreffer.