Meld. St. 15 (2022-2023) Folkehelsemeldingen - Nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller ble lagt frem 31. mars 2023. NFFs folkehelsepolitiske plattform var tidligere sendt inn som innspill til regjeringen.
Forbundsleder Gerty Lund deltok i Helse- og omsorgskomiteens høring den 25. april. I den forbindelse sendte NFF inn disse merknadene til meldingen:
Sosial ulikhet er en av de viktigste truslene mot folkehelsen og Norsk Fysioterapeutforbund støtter regjeringens klare søkelys på dette i den nye folkehelsemeldingen. NFF mener det er viktig at alle, uavhengig av sosioøkonomisk status og geografi, har likeverdig tilgang på helsetjenester og har like muligheter til et helsefremmende liv. Vi ser derfor frem til videre oppfølging av anbefalingene i Marmot-rapporten.
Helsekompetanse
En annen trussel mot folkehelsa er mangelen på helsekompetanse i befolkningen. Helsekompetanse er en av flere faktorer som samvarierer med helsen til individer, grupper og i hele populasjoner. Høy helsekompetanse er knyttet til god fysisk og psykisk helse, og lav helsekompetanse er en samfunns- og helsepolitisk utfordring. Helsekompetanse spiller derfor en rolle i individsentrerte helse- og omsorgstjenester, bekjempelse av kroniske sykdommer (NCD-er), antibiotikaresistens, sosialt skapte helseforskjeller, bærekraftig ressursutnyttelse og helse i et livsløpsperspektiv.
Fysioterapeuter bidrar til økt helsekompetanse i befolkningen blant annet ved å informere om betydningen av å ta gode valg, som for eksempel viktigheten av å velge fysisk aktivitet. Fysioterapeuter hjelper også med å «oversette», avdramatisere eller normalisere smerter og kroppslige reaksjoner. Videre bidrar fysioterapeuter til å skape forståelse for at «hode og kropp henger sammen» - at psykiske problemer kan gi seg utslag i smerter i kroppen og at kroppslige plager kan påvirke hvordan vi har det psykisk. Mange mangler denne kunnskapen – og økt helsekompetanse i befolkningen starter med barna.
Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Helsestasjon og skolehelsetjeneste er viktige helsefremmende og forebyggende helsetjenester og NFF er enig med regjeringen om at det er behov for en opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Selv om vi har sett en økning i antallet ansatte i tjenesten, er det langt igjen til anbefalt bemanningsnorm er på plass – og det mangelen på skolefysioterapeuter er stor selv om fysioterapeuter er tilgjengelig helsepersonellgruppe. Det er viktig at denne tjenesten er flerfaglig sammensatt og NFF tar derfor til orde for at kommunen må bruke riktig kompetanse - fysioterapeuten igjen blir en «skal-tjeneste».
NFF ønsker å bidra til økt oppmerksomhet mot skolehelsetjenesten på videregående skole. Alle videregående skoler bør ha helsesykepleier og fysioterapeut som kan drive aktivt helsefremmende arbeid med undervisning og veiledning om kosthold og fysisk aktivitet.
Mange av elevene ved videregående skole har valgt yrkesfag og skal ut i et arbeidsliv hvor det å bruke kroppen på en best mulig måte vil hjelpe dem til å unngå muskel- og skjelettplager. De har behov for kunnskap/bedre helsekompetanse for å forstå om hvordan ulike belastninger virker på kroppen og hvordan skade- eller sykdomsrisiko kan reduseres. Innsats rettet mot elever på videregående skole kan bidra til å forhindre frafall tidlig i arbeidskarrieren på grunn av helseutfordringer og sykefravær som følge av at “kroppen er dårlig rustet” til å takle for eksempel en fysisk krevende jobb. Det ser generelt ut til at ergonomi, kroppsbruk og det å ha en kropp som tåler belastning er lite i fokus i utdanningen. Skolefysioterapeuten har her en helt sentral rolle og kan formidle kunnskap om arbeidshelse og god ergonomi. Norge trenger håndverkere som klarer å stå i jobb til de når pensjonsalder. Og fordi vi vet at muskel- og skjelettplager er en av de store folkehelseutfordringene er også dette et godt, men dessverre i alt for stor grad, undervurdert folkehelsetiltak
Daglig fysisk aktivitet i skolen
Én time fysisk aktivitet i skolen er et universelt tiltak som kan bidra til å hindre at sosiale ulikheter i helse skapes eller opprettholdes. Andelen av befolkningen som er fysisk aktive er høyere hos personer med høy sosioøkonomisk status. Det samme gjelder for deltakelse i organisert aktivitet og medlemskap i frivillige organisasjoner. Mange kommuner og skoler har allerede innført daglig fysisk aktivitet. For at ikke forskjellene fra kommune til kommune og mellom skoler skal øke, må det på plass en nasjonal ordning hvor alle barn tilbys én time daglig fysisk aktivitet.
NFF, som sammen med Legeforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelse, Idrettsforbundet og Kreftforeningen utgjør Alliansen daglig fysisk aktivitet i skolen, har i nær 15 år arbeidet for å få på plass én time fysisk aktivitet daglig i skolen. Vi er ikke alene om mene dette – og i Hurdalsplattformen står det at også regjeringen tenker i slike baner – og derfor gradvis vil innføre daglig fysisk aktivitet i skolen. Vi hadde derfor forventet at regjeringen nettopp i denne meldingen, og etter to år i posisjon, ville foreslå konkrete tiltak for å få dette på plass. Dessverre, det eneste som kom var at Kunnskapsdepartementet vil legge frem ei melding som omfatter 5. til 10. trinn i 2024 – der målet om en praktisk og variert skoledag inngår. Når vi kjenner til hvor mye overbevisende kunnskap finnes om at daglig fysisk aktivitet er utrolig viktig for både for helse og læring er derfor regjeringens politikk på dette området ikke godt nok, og langt fra offensivt nok.
Frisklivssentralene
I «Veileder for kommunale frisklivssentraler» understreker Helsedirektoratet at frisklivssentraler er et konkret og effektivt tiltak for å styrke det systematiske folkehelsearbeidet på tvers av sektorer i kommunene. Basert på undersøkelser som viser at det er lønnsomt å gi hjelp til endring av levevaner, mener Helsedirektoratet at etablering av frisklivssentraler er et konkret og lønnsomt tiltak for kommunene i og med at dette tilbudet kan redusere tilfeller av sykdom i befolkningen som har sammenheng med levevaner. Helsedirektoratet anbefaler alle kommuner å etablere frisklivssentraler i egen kommune eller i samarbeid med andre kommuner (Helsedirektoratet 2019). NFF støtter Helsedirektoratet i dette, og mener at dette tilbudet er så viktig at det bør lovfestes, slik helsestasjons- og skolehelsetjenesten er.
Arbeid og helse
Når vi vet hvor viktig arbeid er for både folks økonomi og helse er det derfor på sin plass at arbeid, arbeidsmiljø og de to viktigste årsakene til sykefravær og frafall fra arbeid – muskel- og skjeletthelse og psykisk helse løftes fram i meldingen. Det fysiske arbeidsmiljøet i Norge er godt regulert, mens det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet i langt mindre grad er regulert. Det er derfor svært positivt at regjeringen også vil vurdere å gjøre kravene på disse områdene tydeligere, for det er ikke tvil om at for eksempel emosjonelle belastninger, utydelige roller, rollekonflikter, liten innvirkning på eget arbeid osv. bidrar til sykefravær og frafall. Både i Sverige og Danmark har de forstått dette og har de siste årene fått på plass regelverk som bedre ivaretar det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet.
Det tverrsektorielle kommunale folkehelsearbeidet
NFF tenker at det kan være klokt å styrke kommunenes samfunnsmedisinske ansvar gjennom interkommunale løsninger og tiltak for å styrke kommuneoverlegens samfunnsmedisinske kompetanse og kapasitet.
Samtidig savner vi en omtale og styrking av folkehelsekoordinatorens rolle. I praksis er det ofte folkehelsekoordinatoren som er hovedaktøren og setter folkehelse på agendaen og hele 81 prosent av kommunene i en spørreundersøkelse utført av NIBR i 2017, fremhever folkehelsekoordinatoren som den som tar mest ansvar i folkehelsearbeidet. Å ansette en folkehelsekoordinator ble sett på som et av de viktigste virkemidlene for å få til et folkehelsearbeid på tvers av sektorene. NFF mener at denne stillingen burde lovpålegges og plasseres sentralt i kommunenes ledelse.
Styrke det nasjonale systemet for å følge opp folkehelsepolitikken
Regjeringens forslag om å revidere folkehelseloven, herunder inkludere livskvalitet, etablere et folkehelsepolitisk råd, styrke samarbeidet med frivillig sektor og å trekke bærekraftsindikatorene inn i folkehelsepolitisk rapport er forslag NFF støtter. NFF mener der er særlig viktig at regjeringen skal vurdere bedre samarbeid mellom det systematiske folkehelsearbeidet og plan og styringssystemer i kommunen (det er umulig å få til en time fysisk aktivitet i skolen dersom det ikke er tatt hensyn til at det krever areal).
NFFs første reaksjon på folkehelsemeldingen
Stortingets behandling av Folkehelsemeldingen, 2. juni 2023
NFFs politiske plattform om folkehelse