Norsk Fysioterapeutforbund leverte mars 2026 sitt innspill til høringen om ny lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven).
Rehabilitering og habilitering er kritiske samfunnsfunksjoner i nasjonal og lokal beredskap. Fysioterapeuter utgjør, på lik linje med annet helsepersonell, en sentral del av den totale helseberedskapen i kommunene, spesialisthelsetjenesten, private rehabiliteringsinstitusjoner og lavterskeltilbud. Fysioterapeuter er avgjørende for å redusere skadeomfang, forkorte sykefravær og hindre varig funksjonsfall.
Under pandemien falt rehabiliteringsaktiviteten i sykehus markant. Helsedirektoratets rapport for de første månedene viste en 43% nedgang i døgn med primærrehabilitering og en nedgang på hele 57% for dag- og poliklinisk aktivitet. De regionale variasjonene var store. Dette illustrerer sårbarheten ved å nedskalere rehabilitering i kriser.
Beredskap må derfor også omfatte rehabilitering og oppfølging ved kriser og akutte hendelser. Det er avgjørende å sikre kontinuitet i pasientforløp med høy risiko for varig funksjonsnedsettelse. For personer med behov for habiliteringstjenester, må det så langt som mulig legges til rette for at de kan opprettholde gode og fullverdige liv – også i krisetid.
Styrket innsats innen habilitering og rehabilitering er viktig både for den enkelte, men fører også til redusert press på helsetjenesten gjennom færre innleggelser og reinnleggelser. Et redusert press på hjemmetjenester, sykehjem og spesialisthelsetjenesten er særlig viktig når personell og ressurser må omdisponeres i en krisesituasjon.
Vi viser til hovedmål 1 i helseberedskapen, jf. Ot.prp. nr. 89 (1998–1999), punkt 5.1.2, som fastslår at helse- og omsorgstjenesten i kriser, katastrofer og krig skal: «I størst mulig grad forebygge og begrense skader og sykdom, og sikre liv og helse gjennom utøvelsen av nødvendig diagnostikk, behandling, pleie og rehabilitering.» Eventuelle tiltak som begrenser tilgang til rehabilitering eller habilitering, må ledsages av grundige konsekvensvurderinger og kompenserende tiltak, som alternativ kapasitet, digitale løsninger eller ambulerende team.
Vi anbefaler derfor et forsterket sivilt-militært helsesamarbeid om masseskade, evakuering, logistikk og øvelser som inkluderer rehabilitering.
Erfaringer fra pandemien viser at manglende tilgang på smittevernutstyr svekker både pasientsikkerhet og personellberedskap. Dette og vaksiner må sikres til fysioterapeuter i direkte pasientkontakt.
Trepartssamarbeidet og den høye organisasjonsgraden i Norge er i seg selv viktige forutsetninger for god beredskap og effektiv krisehåndtering. Når arbeidstakere har vært involvert i beredskapsarbeidet, styrkes vår samlede evne til å håndtere kriser og uforutsette hendelser når de først skjer. En ny helseberedskapslov må også ha med seg dette.
Endringene i sivilbeskyttelsesloven gir adgang til å regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold og pålegge arbeidsplikt i krise og krig. Vi understreker behovet for kompetanse- og oppgavebeskyttelse i den forbindelse, og mener fysioterapeuter i hovedsak må mobiliseres til kompetansekritiske oppgaver som for eksempel akutt rehabilitering, lungefysioterapi og funksjonsvurderinger.