Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) mener det er nødvendig med en bred forståelse av kvinnehelse og at begrepet ikke bør begrenses til kvinners reproduktive helse. Kvinnehelse må bli en integrert del av helse- og omsorgstjenesten.
Vårt høringssvar omhandler primært manglende kunnskapsbro og økonomisk insentiv, samt innspill relatert til livsfaser.
Kap 4.6 Den manglende kunnskapsbroen
NFF mener det tar for lang tid før kunnskap settes ut i praksis, og at det ikke er systemer for implementering av ny kunnskap i helsetjenesten. Det er nødvendig å se på systemer for implementering av eksisterende kunnskap.
Systemer som tilrettelegger for kunnskapsoppdatering
NFF har påpekt at det må innføres ordninger og systemer for kontinuerlig kunnskapsoppdateringer for helsepersonell. I helsetjenesten stilles det krav til faglig forsvarlighet. Dette innebærer at det må tas ansvar på system- og individnivå.
NFF mener Arbeidsgiver har systemansvar og må legge til rette for kompetansehevende tiltak i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det kan ikke skyves over på den enkelte ansatte.
Kunnskap må etableres
NFF mener det er nødvendig at forskningen gjøres på et representativt utvalg av befolkningen.
Kunnskap må etterspørres og oppleves nødvendig
Utvalget påpeker at det foreligger kunnskap, men at den ikke alltid benyttes, som ved svangerskapsforgiftning og forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer senere i livet. For å følge opp disse kvinnene kan det være tilstrekkelig med blodtrykksmåling og livsstilsråd. Denne oppgaven kan utføres ved frisklivssentralene.
Side 144
Det er god evidens for at riktig instruert og veiledet bekkenbunnstrening i svangerskap og etter fødsel er forebyggende og behandlende. Dette utføres av fysioterapeut.
NFF mener at eksemplene viser manglende implementering av eksisterende kunnskap. Det kan også være eksempler på at kvinners helse har lav status og nedprioriteres. Helsepersonell vil neppe oppsøke kunnskap på områder de ikke oppfatter som prioritert eller viktige. Det er ofte et stort fokus på behandling fremfor forebygging. Tilstandene blir kanskje ikke vurdert høyt nok på prioriteringsparameterne alvorlighet, nytte og kostnad.
Kap 4.4.1 og 4.4.2 Økonomiske insentiv, status og prioritering
NFF mener at finansiering er et viktig og mektig insentivsystem, og det er viktig at finansieringen av helsetjenesten ikke favoriserer et kjønn. NFF ser at eksemplene er knyttet til kvinnelig reproduksjon og sammensatte lidelser. Det er enkelt å skille ut og vurdere takster og andre finansieringsordninger knyttet til reproduksjon.
NFF mener finansieringssystemet må innrettes bedre slik at kvinner med andre symptomer ved f.eks slag eller ADHD, prioriteres. Pasientforløpene, med tilhørende finansiering, er innrettet mot diagnose, og ikke mot spesifikke kjønn eller symptomer.
NFF støtter en gjennomgang av finansieringsordningene.
NFF mener det er nødvendig å undersøke om eventuelle forskjeller i behandling av samme lidelse hos kvinner og menn skyldes finansiering, eller om det skyldes at det tar lengre tid å diagnostisere personer med andre symptomer enn hva læreboken presenterer som typiske. I så fall er det kunnskap hos helsepersonell som er utfordringen.
Innspill relatert til livsfaser - Barn og unge
Utvalget foreslår å innføre fritak for egenandel ved legebesøk for ungdom mellom 16 og 18 år.
NFF mener det må innføres fritak for egenandel ved fysioterapibesøk for ungdom mellom 16 og 18 år. Fysioterapi er ikke lenger en skal-tjeneste ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten, og er ikke kostnadsfritt tilgjengelig over hele landet. Egenandelen kan medføre at ungdom ikke oppsøker hjelp tidlig nok. I tilfeller med sammensatte smertetilstander og kroppslige symptomer på stress, som jenter i stor grad melder om, er det viktig å avdramatisere og normalisere tilstanden tidlig.
NFF mener det gir uheldige signaler om at helsefremmende og forebyggende tiltak ikke lenger er like viktig. Fysioterapeutenes kompetanse bør komme barn og unge til gode.
NFF er glad for at utvalget mener arbeidet med å gjøre helse- og omsorgstjenesten bedre i stand til å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep mot barn (tiltak 28) må prioriteres. Det samme gjelder behovet for å styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten (tiltak 29) og å styrke tilbudet til barn og unge med spiseforstyrrelser (tiltak 32)
Kompetansen kan benyttes til å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep mot barn, samt fange opp barn og unge med sammensatte vansker. For barn er det ikke lett å forstå eller oppdage sammenhengen mellom opplevelser, psyken og smerte. Det er ikke alltid at samtaler er hensiktsmessig eller nok.
Fysioterapeuter har fokus på kropp og funksjon, noe som kan være et godt utgangspunkt for å oppdage om noe ikke er som det skal, eller å utforske sammenheng mellom psykiske påkjenninger som gir fysiske utslag. Fysioterapeuter bør være mer tilgjengelig, særlig i skolehelsetjenesten, for å ha nok tid og kapasitet til å bli bedre kjent med elevene og skolen.
NFF mener helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten bør ha fysioterapeut med kompetanse på kropp og selvfølelse, smerter, underlivssmerter, stressmestring og bevegelsesglede. Fysioterapeuten kan bidra til gode kroppslige opplevelser for elever som vegrer seg for kroppsøving. Dette gjelder også barn med spiseforstyrrelser. F
Kap 9 Ungdom og unge kvinner
NFF savner en bredere omtale av seksuell helse med tilhørende tiltak i de senere livsfasene for kvinner. Barn og unge trenger informasjon om hva som anses normalt. Voksne kan ha sykdommer eller få skader som påvirker sexlivet. Stadig flere søker hjelp og behandling for smertefulle tilstander i underlivet, men mye tyder på at kunnskapen om tilstandene er begrenset. Fysioterapeuter opplever at stadig flere kvinner tar kontakt for å få hjelp mot smertefulle tilstander i underlivet.
Psykomotoriske fysioterapeuter opplever stor pågang fra pasienter med vulvaproblematikk, inkontinens og senskader etter underlivs-/tarmkreft. Det er uheldig at pasienter må lete lenge for å finne helsepersonell med riktig kompetanse på dysfunksjonell seksuell helse.
Fysioterapeuter melder om en klar økning i antall henvisninger fra gynekologisk poliklinikk og private gynekologer. Gynekologene uttrykker at de mangler verktøy for å hjelpe kvinner med underlivssmerter. Fysioterapeutene erfarer at dette er en motivert pasientgruppe der mange kan få hjelp raskt med få ressurser.
NFF mener at spesielt tre av de foreslåtte tiltakene er spesielt verdifulle og hensiktsmessige. De er:
- Å tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse
- Å oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no
- Å etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse (tiltak 19, 21 og 22).
Det er nødvendig med økt kunnskapsdeling via e-læringsprogrammer. Flere institusjoner jobber med e-læringsprogram for typiske kvinnehelseplager som urin- og avføringsinkontinens, fremfall og tømningsproblemer. Disse må bli tilgjengelige for helsepersonell og befolkningen generelt. Det er nødvendig med kvalitetssikret informasjon om tabubelagte og underprioriterte kvinnehelseplager. I dag er det mange ulike kilder, og til tider feilkilder, på internett.
Fødsels- og barselomsorgen (avsnitt 10.12 tiltak 40 og 41)
Utvalget slår fast at det er behov for å styrke svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. NFF etterlyser et større fokus på svangerskaps- og barselomsorgen, altså tiden før og etter fødsel. NFF er enig i, og vil understreke viktigheten av, å si kommune- og spesialisthelsetjenesten.
NFF mener det er viktig å sikre tverrfaglig kompetanse på helsestasjonen. Det bør anbefales et lavterskel gruppetilbud for mødre før og etter fødsel sammen med fysioterapeut og jordmor. Fysioterapeuten tilknyttet helsestasjonen kan henvise til fysioterapeuter innen kvinnehelse. For å sikre geografisk likhet, må anbefalingen inn i Nasjonale retningslinjer for helsestasjonen 0-5 år.
Begrunnelse:
Det er nødvendig å bygge helsekompetanse ved å informere om viktigheten av god helse før og under svangerskapet for å forebygge alvorlige komplikasjoner på kort og lang sikt
Det er viktig gi råd om helse- og livsstilstiltak hos kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning eller -diabetes og dermed har høyere risiko for tidligere hjerte- og karlidelser
Informere om forekomst, forebygging og behandling av muskel- og skjelettplager som er vanlig i svangerskap og barsel og som vi har enkle og ikke-kostbare tiltak for.
Kvinner som er forberedt på det som skal skje ved fødsel og barsel er bedre rustet til å tåle påkjenningene.
NFF mener at alle kvinner som har født må få en time fysioterapi i barselperioden for veiledning og opptrening etter fødsel. Kvinner som har født med keisersnitt må få bedre oppfølging. En time fysioterapi i barselperioden kan spare mange år med dårlig helse hos kvinner som har født. Kvinner som føder med keisersnitt gjennomgår buk-kirurgi og sendes hjem kort tid etter med ansvaret for et barn. Andre tilsvarende inngrep gir rett til sykmelding og rehabilitering under veiledning av fysioterapeut.
Pårørendeomsorg (tiltak 70)
NFF mener det er nødvendig å utrede behov for endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene for pårørende
Rettighetene til å motta opplæringspenger er hjemlet i folketrygdlovens § 9-14. Der står det at opplæringspenger kan ytes dersom den pårørende gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. I praksis betyr det at opplæringspenger bare ytes ved opplæringstilbud i regi av spesialisthelsetjenesten. Det gjør at pårørende ikke kan få opplæringspenger for å delta i opplæring i regi av kommunene. Det kan gi sosiale forskjeller ettersom
Arbeidshelse
NFF mener overgangsalderen og arbeidsdeltakelse er godt behandlet i NOUén. Vi er enige i at det er for lite kunnskap om hvordan menstruasjonen påvirker kvinners deltakelse i skole og arbeidsliv. Det er positivt at utvalget har trukket frem «det tredje skiftet» og dermed at kvinners work-life-balance er ulik fra menns.
NFF mener forslaget om å oppnevne et offentlig utvalg som særlig ser på kvinners arbeidshelse er bra. Utvalget må være bredt sammensatt, og fysioterapeuter bør være med i utvalget.
NFF mener at forskjeller i fysisk kapasitet og anatomiske grunnforutsetninger kunne fått større oppmerksomhet i forbindelse med kartlegginger av ulike jobber og belastninger i arbeidslivet. Yrker i helse- og sosialsektoren, der et flertall av de ansatte er kvinner, topper sykmeldingsstatistikken, og det er kjent at i disse yrkene foreligger det en rekke arbeidsmiljøutfordringer som er mulig å forebygge.
NFF mener en lovendring må til for å ivareta kvinner i arbeidslivet bedre. Det må legges til rette for trening. Helsefremmende arbeidsplasser, psykososial trygghet og aksept for kjønnsforskjellene må prioriteres. Vi mener lovverket som regulerer arbeidsmiljøet må oppjusteres med fokus på psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, slik det er gjort i Sverige og Danmark.
Kroniske smerter – tiltak 51
NFF mener at det er riktig og viktig å etablere et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter. Det er nødvendig med økt kunnskap om hvordan kvinner og menn opplever smerte. Økt kunnskap om sykdommer, vil kunne bidra til å fjerne stigmaet rundt smertetilstander som ofte oppleves av kvinner, og som av og til forbindes med psykosomatisk sykdom heller enn somatisk sykdom.
NFF mener
- Fysioterapeuter må kunne rekvirere TENS (transkutan elektrisk nervestimulering)
- Vi må styrke behandlings- og mestringstilbudet for muskel- og skjelettlidelser og kronisk smerte.
Eldre kvinner
Eldre kvinner har ofte en sammensatt problematikk. Det krever tverrfaglig oppfølging og bør nevnes mer i NOUén. Fysisk aktivitet har positive effekter på balanse og fall, styrker skjelett og muskler, samt forebygger depresjon, demens og ensomhet. NFF erfarer at kvinner bruker gruppetrening hyppig for å forebygge funksjonsfall og for å oppsøke sosial interaksjon.
NFF mener det bør fokuseres mer på miljø-, lærings- og mestringstiltak som har flere positive virkninger, ikke minst økt livskvalitet.
NFF støtter anbefalingen om å øremerke midler for å opprette bruddforebyggende team i helseforetakene. Teamene må være tverrfaglige. Fysioterapeuter er selvskrevne i teamene.
NFF mener sykepleiere ikke må ha hovedansvar for koordinering, utredning og behandling av bruddforebyggende behandling (NOU 2023:5 s. 163). Fysioterapeutene kan koordinere, forebygge fall og rehabilitere etter fall.
NFF er enige i behovet for å p
Det er god evidens for konservativ behandling av flere typer inkontinens, og på dette feltet ligger fysioterapien langt fremme. Å investere i konservativ behandling av inkontinens gir bedre livskvalitet for kvinnene som rammes. Inkontinens påvirker ofte kvinnenes sosiale liv, og dermed livskvalitet. Kvinner som ikke går ut grunnet frykt for lukt og lekkasjer er mindre fysisk aktive, og står i større fare for å bli ensomme. Å behandle inkontinens er også et godt fallforebyggende tiltak. Å haste til toalettet øker faren for fall, og dermed brudd.
NFF mener det bør settes mer fokus på livskvalitet og forebygging av blant annet ensomhet. Dette er viktige elementer i kvinners helse.
Hilsen
Gerty Lund
Forbundsleder
NOU 2023: 5 Den store forskjellen