Norsk Fysioterapeutforbund sendte i juni 2025 høringsinnspill til Kunnskapsdepartementet NOU 2025:1 - Felles ansvar, felles gevinst, Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet.
Innledning
Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev og rapporten fra Kompetansereformutvalget Felles, ansvar, Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet. NFF vil først knytte noen generelle kommentarer til rapporten, og deretter komme med kommentarer til rapportens anbefalinger i kapittel 13 - 19.
Generelle kommentarer
NFF vil fremheve utvalgets vurderinger av kompetansesatsing som en verdifull
samfunnsinvestering. Det er et dilemma at kostnader knyttet til kompetanseutvikling i dag, vil ha avkastning lengre frem i tid.
Det er derfor viktig at partene støtter opp om langsiktig
kompetansestrategi, og at kompetanse investeringer er omforente og tuftet på et godt
kunnskapsgrunnlag.
NFF ønsker spesielt å understreke viktigheten av alle former for kompetanseutvikling, både formell, ikke-formell og uformell. Fysioterapeuter etterspør både formell og ikke-formell kompetanseheving, det er et stort behov for spesialiseringer gjennom formelle
masterutdanninger.
I Fafos undersøkelse av tillitsvalgte syn på kompetanseutvikling på arbeidsplassen,
Kompetansekompasset, fremgår av fysioterapeutenes svar at det er stor interesse for
spesialistutdanning, videreutdanning og etterutdanning (ikke-formell opplæring). Videre
fremstår økonomisk støtte/lønn under opplæring fra arbeidsgiver som største hinder for
fysioterapeutenes kompetanse utvikling. Det mener vi understøtter viktigheten av å tydeliggjøre de ulike partenes ansvar for kompetanseutvikling i arbeidslivet.
Styrket trepartssamarbeid om kompetansepolitikken (kapittel 13)
NFFs kommentar:
NFF kan være enig i at styrket trepartssamarbeid om kompetansepolitikken kan bidra til å imøtekomme kompetansebehovene i arbeidslivet på en bedre måte. Det er viktig for NFF at helsepersonell, eller helsepersonells organisasjoner, er representert i råd og fora hvor
kompetansepolitikken formes. NFF støtter nasjonal langtidsplan for livslang læring under
forutsetning av at den omfatter helsepersonell i offentlig helsetjeneste, samt tilføres ressurser til gjennomføring. Videre er det viktig å presisere de ulike partenes ansvar for å sørge for, tilrettelegge for og støtte opplæring.
Kunnskapsbasert politikk utvikling (kapittel 14)
NFFs kommentar:
NFF støtter at Kompetansebehovsutvalget har viktig rolle i politikkutviklingen. Det er viktig for NFF at helsepersonell, eller helsepersonells organisasjoner, er representert i utvalget. NFF støtter økt forskningsinnsats på kompetanseutvikling og implementering av ny kunnskap i arbeidslivet.
Foredret informasjon og kobling mellom tilbud og etterspørsel (kapittel 15)
NFFs kommentar:
NFF er positiv til intensjonen med utvikling av digital kompetanseplattform som gir oversikt over tilgjengelige og relevante kompetansetilbud. Det fremstår som et ressurskrevende prosjekt som bør gjøres en kost-nytte-vurdering på før iverksettelse. En plattform for hele arbeidslivet kan inneholde mye informasjon slik at det vil fordre avanserte søke/filtreringsmuligheter for å kunne bli oversiktlig for enkelte profesjoner/bransjer/virksomheter.
Økonomiske støtteordninger (kapittel 16)
NFFs kommentar:
NFF støtter innføring eller forsterkning av ulike økonomiske støtteordninger med ulike formål, både til arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er nyttige insentiver for å legge til rette for like muligheter for kompetanseutvikling i hele landet.
Struktur samarbeid for fleksibel kompetansetilbud (kapittel 17)
NFFs kommentar:
NFF støtter at opplæringstilbud i bransjeprogrammene finansieres over en utvidet periode vedbehov, f.eks. når det tar tid å få til endring i praksis. Videre er det viktig at bransjeprogrammet gjøres kjent for alle aktører i helse- og omsorgstjenesten, og Universitets- og Høyskolesektoren (UH-sektoren) som kan bidra med opplæringstilbud. UH-sektoren bør ha forutsigbarhet for å kunne være en god tilbyder av etter- og videreutdanning». NFF støtter ordningen med rammetilskudd fremfor spesifikke enkelttilbud slik at tilbudene kan raskt tilpasses arbeidslivets behov, og gjennomføres med lav deltakeravgift.
Flere arbeidsrelevante tilbud i høyere utdanning (kapittel 18)
NFFs kommentar:
I følge universitets- og høyskoleloven §2.1, d har universiteter og høyskoler en oppgave å bidra til livslang læring og tilby etter- og videreutdanning. NFF støtter at UH-sektoren får friske midler for å ivareta sitt ansvar på dette feltet, og ha forutsigbarhet for å kunne være en god tilbyder og etter og videreutdanning. NFF foreslår at utdanningsinstitusjonene bør kunne samarbeide med andre etterutdanningstilbydere for visse målgrupper, for eksempel profesjonsforeninger. Norsk Fysioterapeutforbund har tidligere hatt samarbeid med OsloMet om kombinasjon av formell videreutdanning og etterutdanning. Det bidrar til høyere kvalitet på etterutdanningen, og gjør det enklere for flere å gjennomføre formell videreutdanning over tid. Begge parter bidro i utvikling, kvalitetssikring og gjennomføring av undervisningen. Forbundet stod for all administrasjon og kursbevis, unntatt gjennomføring av eksamen og vitnemål. Samarbeidet opphørte på grunn av manglende finansiering i utdanningen.
Bedre dokumentasjon og verdsetting av kompetanse( kapittel 19)
NFFs kommentar:
NFF erfarer at mange arbeidsgivere i helsesektoren ikke verdsetter etterutdanning innen
områder uten formelle studiepoeng givende videreutdanninger. Det er dårlig insentiv for
kontinuerlig kompetanseutvikling som kan medføre dårligere kvalitet i tjenesten til pasientene. NFF mener all etterutdanning bør verdsettes og støtter utvikling av helhetlig system for verdsetting av realkompetanse.