NFF Region Sør-Øst og Region Osloområdet har i dag, 28. juni 2023 besvart en høring fra Helse Sør-Øst vedrørende en regional fagplan for fysikalsk medisin og rehabilitering.
NFFs høringssvar:
Generelle kommentarer til fagplanen
NFF støtter formålet, men understreker at ikke alle kommuner har mulighet til å tilby tverrfaglig spesialisert rehabilitering – slik at «det meste av» rehabiliteringen der pasienten bor – ikke lar seg gjennomføre med god kvalitet. Det fremkommer ikke at fysioterapeuter er en svært sentral del av tjenestetilbudet gjennom hele rehabiliteringsforløpet, både når det kommer til aktiv opptrening og rehabilitering, men også i kartlegging og funksjonsvurderinger. Planen er lite konkret mht. ressurser. Det er riktignok en del å hente på bedre organisering, mer kunnskapsbasert praksis og riktige prioriteringer, men mer kompetanse, nok fagpersoner, mer tid, tilstrekkelig og relevant teknologi kreves for å sikre rehabilitering som gir resultater.
Kapittel 1 Bakgrunn og prosess
Fagplanen skal bidra til å videreutvikle samarbeid med private avtaleparter og kommunene, samt en plan for trinnvis opptrapping av rehabiliteringstilbud i kommunene og en tilsvarende tilpasning av tilbudet i spesialisthelsetjenesten. NFF støtter en opptrapping, men har noen betenkninger. Noe av dette arbeidet skal skje gjennom helsefellesskapene, ellers er det lite beskrevet hvordan opptrappingsarbeidet skal foregå. Hvordan sikres en slik opptrapping på et regionalt nivå? Dette er et stort arbeid, og det krever ressurser. Hvor skal disse ressursene tas fra - eller siktes det til friske midler? Planen oppleves som en ytterligere forskyvning av ansvar for rehabilitering fra spesialist- til kommunehelsetjenesten.
Kapittel 2 Fysikalsk medisin og rehabilitering
Det oppleves som en uheldig at modellen i figur 2 på side 11 i mange tilfeller ikke gjenspeiler virkeligheten. Pasienter med lavt funksjonsnivå blir ofte ikke overført til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, men blir værende på lokalsykehus eller overført til kommunen i påvente av å oppnå så god funksjon at de kan henvises til spesialisert rehabilitering.
Kapittel 3 Status for fysikalsk medisin og rehabilitering og det generelle området rehabilitering
En betydelig andel av spesialisert rehabilitering foregår i dag på private ideelle rehabiliteringsinstitusjoner. Det offentliges behov for slike rehabiliteringstjenester blir gjerne lagt ut på anbud av de ulike regionale helseforetakene. Vår erfaring er at anbudsavtalene er relativt kortvarige og skaper usikkerhet og utrygge forhold. Dette innebærer en risiko for å miste kompetanse og dermed også kvalitet i behandlingen.
Kapittel 3.2 Pasienter med udekket behov
NFF er enig i at det mangler tilbud til de gruppene som løftes frem. Vi vil tilføye pasienter med langvarig intensivopphold bak seg. De kan gjerne ha stort pleiebehov, men samtidig stort rehabiliteringspotensiale. Det oppleves at denne gruppen har få tilbud om spesialisert rehabilitering og det er behov for økt kompetanse. Utfordringer med å skape helhetlige og sammenhengende pasientforløp er en kjent utfordring hvor det krever et kontinuerlig arbeid for å skape forbedringer, selv innenfor områder som kreft og hjerneslag der det er pakkeforløp. Mangel på plattformer for kommunikasjon, deriblant mangel på felles journalsystemer som kan brukes mer på tvers av nivåene i helsetjenesten, er blant de største utfordringene erfarer vi.
Kapittel 3.3 Rehabiliteringsområdets ansvar til barn og unge med en ervervet skade/sykdom
NFF støtter forslagene som kommer fra Fagrådet.
Kapittel 4 Overordnede føringer
Ad 4.3: Vi er ikke enige i at «Rehabilitering handler i stor grad om mestring og det å lære å leve med sykdom og plager». Det handler om å oppnå så god funksjon som mulig.
Det er variasjon i helseforetakene mht. rehabilitering i tidlig fase og flere sykehus har ikke senger for rehabilitering. Det må også satses på pasienter som ikke oppfyller kriteriene for tidlig intensiv rehabilitering. Det gjelder bl.a. skrøpelige eldre og psykisk helse.
Bør ansvaret for prehabilitering legges til primær- og/eller spesialisthelsetjenesten og hvordan skal det organiseres? Hvilke pasientgrupper bør inkluderes i prehabilitering? Hvordan sikre god samhandling mellom tjenestenivåene også på dette området - det må hensyntas i opprettelsen av nye tilbud.
Kapittel 5.1 Satsingsområde 1 Inneliggende rehabilitering i tidlig fase
Tidlig oppstart er viktig, og NFF støtter målet om at rehabilitering starter samtidig med akutt medisinsk behandling. Rehabiliteringstankesett og rehabiliteringsforståelse bør prege flere deler av helsetjenesten.
NFF vil også understreke at rehabilitering er mer enn sengeplasser for tidlig/spesialisert/intensiv rehabilitering. Det er behov for arealer til undersøkelse og trening.
Kapittel 5.2 Satsingsområde 2 Helhetlige og sammenhengende forløp
NFF mener det er viktig å sikre at rehabiliteringskompetanse må være representert på alle nivåer i helsefelleskapene, og vi mener da at faggrupper som fysioterapeuter er blant de som bør inkluderes. Erfaring viser at veien fra Helsefellesskapene og ut til tjenestene som møter pasienter kan være lang - overføringen fra det som blir diskutert og vedtatt i helsefellesskapene må inkluderes bedre ut i tjenestene, samtidig som det konkrete utfordringsbildet som møtes ute må sikres å bli løftet inn. Det er viktig at hensynet til ulikhet i tjenestetilbud i kommunene tas høyde for.
Kan Helse Sør-Øst være en pilot for gjennomgående finansiering for sammenhengende pasientforløp?
Kapittel 5.3 Satsingsområde 3 Muskel- og skjelettplager og langvarige smertetilstander
Mål om økt satsning på muskel-skjeletthelse, smerteproblematikk og arbeid og helse støttes. Her har fysioterapeuter høy kompetanse. Dette er pasienter som har nytte av oppfølging av kommunale avtalefysioterapeuter, frisklivssentraler og lærings- og mestringstilbud. En utfordring er kapasitet, ressurser og store forskjeller i tilbud fra kommune til kommune. Samtidig er det sentralt at kunnskapsbasert praksis på feltet blir løftet frem for å jobbe bedre og mer effektivt både innen forebygging og rehabilitering. Enkelte mennesker med muskel-skjelettlidelser, først og fremst de med mest omfattende behov, vil kunne ha nytte av opphold i institusjon, enten gjennom innleggelse i perioder, eller dagrehabilitering.
Kapittel 5.4 satsingsområde 4 Arbeid og utdanning i rehabilitering
NFF støtter helhjertet målet om at utdanning og arbeid trekkes inn som en viktig faktor i rehabilitering. Vi støtter også at tilbudene fra spesialisthelsetjenesten og NAV bør være godt koordinert. NFF opplever at det må trekkes tydeligere grenseganger mellom ulike arbeidsrettede tiltak innenfor rehabilitering, da disse i dag fremstår som utydelige jf. arbeidsrettet rehabilitering, Helse i arbeid og Helse og arbeid. Kunne det vært aktuelt med en felles portal med klare retningslinjer for inntak til ulike tiltak, for det kan være noe utfordrende for henviser å vite hvilket tiltak som er mest aktuelt.
Kapittel 5.5 Satsingsområde 5 Kompetanse, rekruttering og utdanning
Det er satt et særlig søkelys på legespesialister innen fysikalsk medisin og rehabilitering, men siden vi er en helt sentral yrkesgruppe i hele rehabiliteringsforløpet mener vi fysioterapeuter også burde vært omtalt tydeligere. Et tiltak som kan bidra til økt kompetanse på feltet er offentlig spesialistgodkjenning bør på plass.
Videre nevnes planer for oppgavedeling med det formål om å benytte kompetanse best mulig. Det støttes og vi har erfart mange gode eksempler på oppgavedeling: St. Olav hospital, Haraldsplass, Lovisenberg og Tromsø.
Kapittel 5.6 Satsingsområde 6 Forskning og fagutvikling
Rehabiliteringsinstitusjoner melder at det i økt grad jobbes med kartlegging og testing for å måle resultater av innsats. Det er nødvendig å monitorere kvalitet på tjenestene, som forutsetter tilgang på data på kvalitet. F.eks. finnes det en modell for implementering av kunnskapsbasert retningslinjer for behandling av kne og hofte-artrose med internasjonal forankring (AktivA). Denne kan utvides til å gjelde flere diagnoser. Kunnskapsutvikling på feltet må også formidles slik at praksis i enda større grad blir kunnskapsbasert. Det er behov for mer kunnskap om effekt av tiltak, samfunnsøkonomiske gevinster, kunnskap på individ- og gruppenivå som beskriver pasientenes opplevelser av forløpene og deres perspektiver.
Kapittel 6 Fra plan til gjennomføring og oppfølging
Viktig at alle involverte profesjonsgrupper involveres i videre arbeid.
Hvilke tre satsingsområder er de tre viktigste i prioritert rekkefølge?
- Helhetlige og sammenhengende pasientforløp
- Kompetanse, rekruttering og utdanning
De andre alternativene var: Inneliggende rehabilitering i tidlig fase, muskel- og skjelettplager og langvarige smertetilstander, Arbeid og utdanning i rehabilitering, forskning og fagutvikling.
Utdyp hvorfor du rangerte som du gjorde?
Vi er ikke i tvil om at helhetlige og sammenhengende forløp må få høyeste prioritet, men å skulle prioritere mellom de andre satsingsområdene er svært utfordrende, da alle er viktige. Vi har likevel tenkt at kompetanse, rekruttering og utdanning bør prioriteres, da rehabilitering krever kompetanse på høyt nivå.
Kontaktpersoner i NFF:
Jens Fredrik Aas, regionleder Osloområdet, jens.fredrik.aas@fysio.no, tlf: 414 25 150
Eva Hoddø, regionleder Sør-Øst, eva.hoddo@fysio.no, tlf: 915 97 164