NFF har sendt inn høringsinnspill til Helsedirektoratets utkast til Nasjonal veileder - sammen om barn og unges psykiske helse. Utkast til veileder og NFFs høringsinnspill ligger som lenker nederst i saken.
Nasjonal faglig veileder Sammen om barn og unges psykiske helse er utarbeidet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Husbanken og Landbruksdirektoratet. Arbeidet er ledet av Helsedirektoratet.
Veilederen er publisert i digitalt format og anordnet kapittelvis etter overordnet tema. Innen hvert kapittel blir hver anbefaling presentert med en kort og utdypende tekst med hovedbudskap, deretter følger «Veiledning» og «Begrunnelse».
Veilederen består av følgende kapitler:
Kontaktperson i NFF: Kari Bente Sørlie, seniorrådgiver, kbs@fysio.no
Ekstern høring: Utkast til Nasjonal veileder- sammen om barn og unges psykiske helse
Hensikten med den nasjonale veilederen sammen om barn og unges psykiske helse er å gi anbefalinger om hvordan et helhetlig og samordnet psykisk helsearbeid for barn og unge, fra helsefremmende og forebyggende arbeid til oppfølging og behandling, kan oppnås.
Direktoratene ønsker tilbakemeldinger fra høringsinstansene på innholdet i anbefalingene og veilederen som helhet:
1. Er anbefalingene lettfattelige og tydelige?
2. Er praktisk informasjon under hver anbefaling nyttig og tilstrekkelig?
Hopp over anbefalinger/ spørsmål som dere ikke har innspill til.
Generell informasjon om høringen ligger på Helsedirektoratets nettside (https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/Sammen-om-barn-og-unges-psykiske-helse horingsutkast). Der ligger kopi av spørreskjemaet (PDF/word) dersom du ønsker å planlegge tilbakemeldingene.
Hvert svarfelt har maksimalt 4000 tegn
Vær oppmerksom på at du har mulighet til å gi generelle kommentarer på høringsutkastet til slutt i skjemaet
Idet høringssvar blir sendt til Helsedirektoratet, får du mulighet til å lagre høringssvaret ditt.
GDPR/Personvern
Hvor lenge vil personopplysninger bevares
Opplysningene vil bli oppbevart i vårt arkiv i tråd med arkivregelverket.
Hvilke typer personopplysninger vil bli samlet inn og brukt
Informasjon du oppgir som for eksempel navn, e-postadresse, telefonnummer etc
Rettslig grunnlag for behandling av dine personopplysninger
Grunnlaget for behandling av personopplysninger er personvernforordningen artikkel 6 (1) e (utøve en oppgave i allmenhetens interesse). Helsedirektoratet ønsker å få innspill, og trenger da å behandle opplysninger om hvem som har besvart med hjemmel i https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/gdpr/ARTIKKEL_6#gdpr/ARTIKKEL_6 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5, spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 og folkehelseloven § 24.
Hvem vil ha tilgang til denne personopplysninger
Helsedirektoratet vil behandle personopplysningene. Høringsinnspill vil bli publisert på våre nettsider. Personopplysninger som er taushetsbelagt vil ikke bli publisert.
Dine individuelle rettigheter
Som registrert har du rettigheter. Dette kan du lese mer om i vår personvernerklæring helsedirektoratet.no/om-oss/om-nettstedet/personvernerklaering
Vårt personverneombud
Du kan kontakte vårt personvernombud dersom du har spørsmål om vår behandling av dine personopplysninger. Vårt personvernombud kan kontaktes på følgende e postadresse: personvernombud@helsedir.no
1. Jeg har lest og forstått informasjonen som er gitt over
2. Navn på høringsinstansen:
Norsk fysioterapeutforbund
3. Navn på avsender av høringen:
4. E-postadresse til høringstansen/avsender:
Kapittel 1. Kommunes helsefremmende og forebyggende arbeid
1. 1 Kommunens ledelse bør sørge for at kommunen har oversikt over faktorene som påvirker den psykiske helsetilstanden til barn og unge i kommunen, og at ansvaret for oversikten er tydelig plassert
5. Er anbefalingen lettfattelig og tydelig?
Veilederen gjør det med tydelighet klart at barn og unges psykiske helse bør inngå i kommunenes folkehelsearbeid både med hensyn til oversikt (1.1), planarbeid (1.2) og mht. medvirkning (1.3). Her hadde vi riktignok kunne ønsket oss "skal" fremfor "bør" (vi er klar over hvorfor det står bør). Se også vår kommentar om "bør" og "skal" under Generelle tilbakemeldinger (31)
6. Er praktisk informasjon nyttig og tilstrekkelig?
Bra oversikt over kilder til inspirasjon for kommunens oversiktsarbeid, men det kunne kanskje vært enda tydeligere krav til hva som forventes kartlagt i en slik oversikt. Selv om kulepunktene skal være overordnede, eksempelvis "barn og unges helse", mener NFF at det her kunne vært noe mer spesifisert eller eksemplifisert, alternativt - og helst -tilføyd et kulepunkt om barn og unge med funksjonsnedsettelser, da vi vet at barn og unge med funksjonsnedsettelser ofte også møter større psykiske helseutfordringer.
Barn som gir uttrykk for ulike former for fysisk smerte kan også inngå i et slikt oversiktsarbeid, jf. kroppslig uttrykk for psykososiale utfordringer.
Videre mener NFF at det kunne fremgått tydeligere at viktig informasjon kan komme fra helsepersonell (eksempelvis fysioterapeuter både på helsestasjon, skolehelsetjeneste og klinikk mv) som møter barn og ungdom i kommunen.
Det vil da ikke nødvendigvis være snakk om statistikk, men mer "temperaturmålinger". Denne type informasjon bør aktivt etterspørres fra kommunens side.
1.2 Kommunens ledelse bør sørge for at plantesystemet inneholder mål og strategier for det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge psykiske helse.
7. Er anbefalingen lettfattelige og tydelige?
Igjen så savner vi "skal"
8. Er praktisk informasjon nyttig og tilstrekkelig?
1.3 Kommunens ledelse bør sikre systematisk medvirkning fra barn, unge og foreldre ved planlegging og utvikling av psykisk helsetilbud til barn og unge i kommunen
9. Er anbefalingen lettfattelig og tydelig?
10. Praktisk informasjon nyttig og tilstrekkelig?
Kapittel 2. Tidlig oppdagelse og samarbeid i kommunen
2. 1 Kommunens ledelse bør legge til rette for et systematisk tverrsoversielt samarbeid som gir barn og unge med psykiske helseplager og begynnende rusmiddelproblemer samordnet hjelp
11. Er anbefalingen lettfattelig og tydelig?
12 Er praktisk informasjon nyttig og tilstrekkelig?
Det står at kommunene skal velge samarbeidsformer "utfra sine behov og erfaringer fra systematisk samarbeid". Vi er litt bekymret for at samarbeidet da kanskje ikke blir så systematisk som det nok er behov for - for som vi vet, så er det ikke tvil om at alle ønsker å samarbeide, men for å sikre at det faktisk skjer på en kvalitativt god måte, bør samarbeidet være systematisert gjennom nedfelte rutiner og avtaler. Det vil også bidra til at tilsynsarbeidet blir lettere.
Også her gode inspirasjonslenker.
2.2 Kommunens ledelse bør sørge for en tilgjenglig oversikt over sitt helhetlige tilbud til barn og unge og deres familier og sørge for at befolkningen og tjenesten vet hvor de tar kontakt når det oppstår en bekymring
13. Er anbefalingen lettfattelige og tydelig?
14 Er praktisk informasjon nyttig og tilstrekkelig?
2.3 Kommunens ledelse bør sørge for at det foreligger kompetanse og rutiner for å oppdage og følge opp psykisk helseplager, begynnende rusmiddelproblemer og vold og overgrep hos barn og unge
15. Er anbefalingen lettfattelige og tydelig
16. Er praktisk informasjon nyttig og tilstrekkelig
Kapittel 3. Helhetlig behandling og oppføgling i kommunen
3.1 Kommunen skal sørge for psykisk helsetjeneste til barn og unge med psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser
17. Er anbefalingene lettfattelige og tydelige?
18. Er praktisk informasjon nyttig og tilstrekkelig?
3.2 Kommunens psykisk helsetjeneste bør kartlegge psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer eller belastningsreaksjoner hos barn og unge og avklare videre hjelpebehov
19. Er anbefalingen lettfattelige og tydelig?
20. En praktisk informasjon nyttig og tilstrekkelig?
Det er viktig med helsefremmende og forebyggende tiltak for barn i alle alle aldre, for å bidra til gode helsevalg og forebygging av skjevutvikling. Det er viktig med tidlig innsats overfor barn med psykomotoriske utfordringer og reguleringsvansker som ved ADHD, slik at de får erfaringer som bidrar til opplevelse av mestring og ikke "faller fra". Her er fysioterapeut for barn og unge en viktig aktør for tilrettelegging og oppfølging der barnet oppholder seg til daglig. Videre må man følge med på "prestasjonsbarna", da også de står i fare for å utvikle psykiske problemer. Skolehelsetjenesten med fysioterapeut er viktige for å bidra med økt helsekompetanse og til å skape robuste barn og unge.
3.3 Kommunens psykiske helsetjeneste bør tilby behandling og oppfølging til barn og unge med psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser
21. Er anbefalingen lettfattelig og tydelig?
22. Er praktisk informasjon nyttig og tilstrekkelig?
3.4 Kommunen bør sørge for et koordinert og helhetlig tilbud til barn og unge med psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser
23. Er anbefalingen lettfattelig og tydelig?
24. Er praktisk informasjon nyttig og tilstrekkelig?
Kapittel 4. Koordinering mellom kommune og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)
4.1 Kommuner og psykisk helsevern (PHBU) bør ha lokale samarbeidsavtaler om tjenester til barn og unge med psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser
25. Er anbefalingen lettfattelig og tydelig?
26. Er praktisk informasjon nyttig og tilstrekkelig
4.2 Kommunen og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) bør etablere lokale samarbeidsmodeller for henvisning av barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer
27. Er anbefalingene lettfattelig og tydelig?
28. Er praktisk informasjon nyttig og tilstrekkelig?
NFF er av den oppfatning at for å bidra til rask spesialisert psykisk helsehjelp bør det vurderes om fysioterapeuter med videreutdanning i hhv. barne- og ungdomsfysioterapi og psykomotorisk fysioterapi skal ha slik henvisningsrett.
4.3 Kommunen og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) bør koordinere tilbudet til barn og unge med moderate til alvorlige psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og/eller reaksjoner på belastende livshendelser