Norsk Fysioterapeutforbund leverte i april 2026 innspill til Helsedirektorates råd om fysisk aktivitet ved fedme og overvekt.
Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) vurderer rådene som gjennomgående kunnskapsbaserte. Det er særlig positivt at begrepene bevegelsesglede og mestring vektlegges tydelig, og at fysisk aktivitet presenteres som et helsefremmende tiltak med betydelige positive effekter, også uavhengig av vektreduksjon.
Samtidig mener NFF at rådene vil styrkes ytterligere dersom enkelte begreper, anbefalinger og perspektiver tydeliggjøres.
Barn, unge og strukturelle rammer for fysisk aktivitet
NFF anbefaler at rådene i større grad vektlegger strukturelle og systemiske tiltak, særlig for barn og unge. Ansvaret for fysisk aktivitet bør i begrenset grad legges på den enkelte i ung alder. Det er behov for strukturelle grep i skolen som sikrer at lek, aktivitet og bevegelse ikke fortrenges i møte med økende krav til kartlegging og teoretisk undervisning.
NFF har i en årrekke arbeidet for mer aktivitet i skolen. Sammen med Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges idrettsforbund og Legeforeningen er vi med i Alliansen for fysisk aktivitet i skolen. Stortinget vedtok i 2017 at alle elever i 1.–10. klasse skal ha en time med fysisk aktivitet om dagen. Dette vedtaket ble opphevet av Solberg-regjeringen i 2021. Regjeringsskiftet i 2021 medførte heller ikke noen endring i forhold til Stortingsvedtaket. I 2024 uttalte politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet at det ikke lot seg gjøre å innføre en times fysisk aktivitet om dagen i skolen. NFF mener alle grunnskoleelever bør ha minst en time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Fysioterapeuter bruker fysisk aktivitet både for forebygging og behandling, og vil kunne være en viktig ressurs i denne sammenheng.
Regelmessig fysisk aktivitet forebygger sykdommer knyttet til levevaner, og er vesentlig i alt forebyggende helsearbeid. Fysisk aktivitet i barndommen legger grunnlag for mestring, trivsel og velvære senere i livet. Daglig fysisk aktivitet i skolen er også et universelt tiltak som kan bidra til å hindre at sosiale ulikheter i helse skapes eller opprettholdes. Andelen av befolkningen som er fysisk aktive er større hos personer med høy sosioøkonomisk status.
Vi ser utfordringer i samarbeidet mellom fagpersonell, særlig mellom helsesykepleiere og fysioterapeuter. De er ofte ikke til stede samtidig, blant annet fordi fysioterapeuter ikke er en del av grunnbemanningen ved helsestasjonene eller i skolehelsetjenesten, på lik linje med helsesykepleier og lege. Kommunene styrer i dag ikke helsetjenesten på en måte som utnytter potensialet som ligger i fysioterapi. Det er etter NFFs syn manglende kunnskap blant kommunale beslutningstakere om bredden, effekten og nytten av fysioterapi.
NFF anbefaler:
• At fysisk aktivitet innlemmes i flere skolefag, også utover de praktisk-estetiske fagene, for eksempel i norsk, matematikk, engelsk og naturfag.
• At rådene tydeligere understreker at fysisk aktivitet for barn og unge i stor grad er et ansvar som ligger hos skole, nærmiljø og samfunnsplanlegging.
• At fysioterapeuter inngår i grunnbemanning på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten.
• At fysioterapeuter benyttes som en ressurs for elever som har behov for individuell tilrettelegging i gymtimer.
• At alle grunnskoleelever skal ha minst en times fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.
Frisklivssentraler og behov for stabile rammevilkår
NFF deler Helsedirektoratets vurdering av frisklivssentralene som et viktig lavterskeltilbud for personer med overvekt og fedme. Stabile og forutsigbare rammer er en forutsetning for at frisklivssentralene kan oppfylle denne rollen.
En del frisklivssentraler har i dag tilbud til barn, unge og deres familier. NFF mener man bør se på erfaringer fra disse, og vurdere utvidelse av frisklivssentralenes tilbud. En eventuell utvidelse av tilbudet må medføre økte bevilgninger.
NFF anbefaler:
• Betydningen av stabil finansiering og tilstrekkelig kompetanse ved frisklivsentralene må tydeliggjøres.
• Forventningene til frisklivssentralenes rolle må stå i forhold til deres faktiske rammevilkår.
Uten dette kan det oppstå et gap mellom de nasjonale rådene og det faktiske tjenestetilbudet.
Presisering av tidsbegrepet «kort varighet»
NFF anbefaler at det er tydelig definert hva som ligger i begrepet «kort varighet» når fysisk aktivitet omtales. En presis og tydelig definisjon vil gjøre rådene mer anvendbare for helsepersonell og reduserer risikoen for ulik tolkning i praksis.
Fysioterapi, styrketrening og kompetanse
NFF mener det er svært positivt at fysioterapi og fysioterapeuter løftes tydelig fram i høringsutkastet fra Helsedirektoratet. Fysioterapeuter har særskilt kompetanse på tilpasning, progresjon, mestring og trygg gjennomføring av fysisk aktivitet, inkludert styrketrening. Fysioterapeuter er også selvskrevne i livsstilsintervensjoner.
Hverken frisklivssentraler eller folkehelsekoordinator er i dag lovpålagt. NFF mener frisklivssentralene er en naturlig og viktig del av det kommunale folkehelsearbeidet. Som et tverrfaglig lavterskeltilbud tilbyr de dokumenterte, strukturerte og målrettede tiltak for grupper som står i fare for å utvikle eller leve med livsstilsrelaterte helseproblemer. Fysioterapeuter utgjør en kjernekompetanse i sentralenes tilbud og bidrar med vurderinger, veiledning og oppfølging.
Fremming av folkehelse er en lovpålagt oppgave for kommunene etter folkehelseloven. Likevel nedprioriteres ofte dette arbeidet grunnet stram kommuneøkonomi. Folkehelsekoordinator er imidlertid ikke et lovpålagt krav, og flere kommuner har ikke en egen stilling dedikert til dette arbeidet. Folkehelse er tverrsektorielt og kan ikke løses i helsetjenesten alene. NFF mener det bør være dedikerte folkehelsekoordinatorer i hver kommune.
Avtalefysioterapeutene er en viktig og integrert del av den kommunale helsetjenesten. Pasientene har direkte tilgang til avtalefysioterapeuter. De kan i større grad enn i dag bidra med livsstilsintervensjoner, men det kreves da at det utarbeides egne takster for dette.
NFF vil særlig understreke betydningen av styrketrening og vektbærende aktiviteter som en del av oppfølgingen av personer med overvekt og fedme. Styrketrening og vektbærende aktiviteter bør inngå som en del av et helhetlig oppfølgings- og vektreduksjonsprogram for å minske tapet av muskelmasse og bentetthet. Dette er særlig viktig ved vektnedgang, bruk av vektreduserende legemidler eller etter fedmekirurgi.
NFF anbefaler:
• Fysisk aktivitet for målgruppen, med vekt på mestring, sosial støtte og hensiktsmessig belastning, i større grad enn i dag legges inn i overordnede rammeplaner for helseutdanningene, særlig fysioterapi.
• Fysioterapeuter tydeliggjøres som en sentral faggruppe i veiledning og oppfølging knyttet til styrketrening og annen tilpasset fysisk aktivitet.
• Alle innbyggere må ha tilgang til frisklivssentral.
• Alle kommuner må ha en folkehelsekoordinator.
• At fysioterapeuter inngår i kommunes folkehelsearbeid.
• At avtalefysioterapeuter får en tydeligere rolle i livsstilsintervensjoner.
Glede, mestring og respektfull dialog
NFF støtter rådenes vektlegging av bevegelsesglede og bevegelsesmestring som forutsetning for varig endring. Dette er velkjente og sentrale begreper innen fysioterapifaget, og avgjørende for å motivere inaktive personer til regelmessig fysisk aktivitet, uavhengig av aktivitetstype.
NFF anbefaler:
• Individuelle, målbare og realistiske planer bør utarbeides sammen med pasienten.
• Verktøy som aktivitetsdagbok kan benyttes ved behov, kombinert med henvisning til relevant fagpersonell.
Individuell tilpasning og inkludering
NFF støtter rådenes vektlegging av individuell og helhetlig tilpasning, og anbefaler at dette perspektivet styrkes ytterligere.
Vi vil særlig understreke at:
• Fysisk aktivitet må tilpasses den enkelte basert på helsetilstand, mål, kulturell bakgrunn og tidligere erfaringer.
• Personer med utviklingshemming og personer som er innlagt i institusjon også må gis reell mulighet til fysisk aktivitet, med nødvendig tilrettelegging.
Vektstigma, skam og psykososiale forhold
NFF er opptatt av at helsepersonell må være bevisste på at vektsentrerte råd kan forsterke vektstigma og trigge uhensiktsmessige skam- og mestringssykluser, særlig hos personer med spiseforstyrrelser eller psykiske belastninger.
NFF anbefaler:
• At vektrelaterte mål flyttes fra innledningen og samles i egne avsnitt om effekter av fysisk aktivitet på vekt.
• At rådene i større grad hjelper pasienten til å finne meningsfulle grunner for aktivitet, fremfor å fokusere på vekttap som hovedmål.
• At det tydeliggjøres at personer med overvekt og fedme er en heterogen gruppe.
Videre anbefaler NFF at samtaler om fysisk aktivitet åpner for utforskning av underliggende faktorer som traumer, spiseforstyrrelser og psykososiale utfordringer som kan påvirke helseatferd.
For mennesker som har opplevd belastende livshendelser (f.eks. mobbing, omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep, fattigdom) i barndom og oppvekst kan overspising og inaktivitet inngå som en del av stressrelaterte mestringsstrategier. Det er en sterk sammenheng mellom overspisingslidelse og høy vekt (Agüera et al., 2020). Overspisingslidelse har høyere forekomst i befolkningen enn anoreksi og bulimi (Giel et al., 2022; Keski-Rahkonen, 2021), men er samtidig den mest oversette spiseforstyrrelsen. NFF anbefaler at kartlegging av eventuelle underliggende faktorer bør inngå i den innledende samtalen om fysisk aktivitet.
Litteratur:
Agüera, Z., Lozano-Madrid, M., Mallorquí-Bagué, N., Jiménez-Murcia, S., Menchón, J. M., & Fernández-Aranda, F. (2020). A review of binge eating disorder and obesity. Neuropsychiatrie: Klinik, Diagnostik, Therapie und Rehabilitation: Organ der Gesellschaft Osterreichischer Nervenarzte und Psychiater, 35(2), 57–67.
Giel, K. E., Bulik, C. M., Fernandez-Aranda, F., Hay, P., Keski-Rahkonen, A., Schag, K., Schmidt, U., & Zipfel, S. (2022). Binge eating disorder. Nature Reviews Disease Primers, 8(1), 1–19.
Keski-Rahkonen, A. (2021). Epidemiology of binge eating disorder: prevalence, course, comorbidity, and risk factors. Current Opinion in Psychiatry, 34(6), 525–531.