Norsk Fysioterapeutforbund leverte april 2026 sitt innspill til Helsedirektoratets høring av Nasjonal handlingsplan for rehabilitering
Overordnede mål og avklaring av roller
Helsedirektoratet kan sette retning og gi kraft til nasjonalt og lokalt utviklingsarbeid i tjenestene ved å sikre klarere nasjonale føringer for ansvars- og oppgavefordeling, herunder stille tydelige krav til tverrfaglige strukturer og pasientforløp på tvers av sektorer. Det bør utvikles verktøy og standardiserte modeller for koordinert rehabilitering.
Varige finansieringsmodeller bør prioriteres fremfor kortvarige prosjektmidler. Dette vil bidra til stabile rammer som muliggjør helhetlige forløp og kontinuitet, og stimulere til innovasjon samtidig som det stilles krav om implementering i ordinær drift.
Der rehabilitering går over fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, må den kommunale rehabilitering bygges opp i forkant. Det bør vurderes øremerkede midler til rehabilitering.
Videre bør det sikres sterke, samlede enheter fremfor fragmentering, og stilles krav om at kommuner kan dokumentere robusthet mot fravær, tilstrekkelig grunnbemanning tilknyttet rehabilitering og evne til å levere nødvendig intensitet og kontinuitet.
Gjennomgående prinsipper om likeverdige og bærekraftige tjenester - Hvordan handlingsplanen for rehabilitering kan bidra til en dreining med mer vekt på tidlig innsats og forebygging i tjenestene
Helse-Norge har et problem når det kommer til prioritering. Denne planen bør bidra til en forbedring.
Handlingsplanen kan sikre prioritering av varig tjenestekapasitet fremfor prosjektløp, inkludert varige finansieringsmodeller, samt at det sikres stabile rammer som legger til rette for helhetlige forløp og kontinuitet.
Behovet for økt kapasitet og kompetanse i kommunene bør tydeliggjøres, tverrfaglighet skal være standard, og tiltak skal implementeres i ordinær drift for å unngå at effekter forvitrer når prosjektmidler opphører.
Hvordan handlingsplanen kan bidra til mer likeverdige tjenester og redusert uønsket variasjon
Klarere nasjonale føringer og tydeligere krav til kommunene om hva rehabilitering skal eller bør inneholde, fremmer likeverdighet.
Styrking av tverrfaglige team, sømløse forløp og god organisering, samt standardisert rapportering og indikatorer som fanger opp funksjon, deltakelse og livskvalitet, vil bidra til mer likeverdige tjenester.
Utfordringer og mål innen helhetlige og sammenhengende forløp med avklarte ansvarsforhold
Samarbeidet mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er fragmentert, og manglende ansvarsavklaring skaper uforutsigbarhet. Ulike elektroniske pasientjournalsystemer skaper hindringer for samhandling og sømløse forløp.
Mål bør være klare nasjonale føringer, koordinerte vurderinger og felles målsettinger i tverrfaglige team, sømløse overganger og forutsigbare tjenester for brukere med sammensatte og langvarige behov.
Samarbeidsarenaer mellom tjenestenivåene bør konkretiseres, da variasjon i helsefellesskapenes organisering og arbeidsform gjør mandat og oppfølging uklart.
Hvorvidt de foreslåtte tiltakene innen helhetlige og sammenhengende forløp med avklarte ansvarsforhold er egnet til å nå målene
Vi støtter at Helsedirektoratet utreder hvordan nasjonale myndigheter kan understøtte og styrke helsefellesskapenes rolle i planlegging, samarbeid og avklaring av ansvar og oppgaver innen rehabilitering, men etterlyser en konkretisering av hva helsefellesskapene skal ha felles når det kommer til organisering og arbeidsform.
Viktige forutsetninger for vellykket gjennomføring innen helhetlige og sammenhengende forløp med avklarte ansvarsforhold
Klare nasjonale føringer for ansvar og oppgaver, standardiserte modeller for koordinert rehabilitering, krav om tverrfaglige team med tilstrekkelig kapasitet, samt tiltak som understøtter god samhandling mellom nivåene og kompatible tekniske løsninger. Samlede enheter og dokumentert grunnbemanning er nødvendig for å sikre intensitet, kontinuitet og kvalitet i forløpene.
Kompetanse og kapasitet i samsvar med behov
Norsk Fysioterapeutforbund mener at:
- Rehabiliteringsfaglig kompetanse, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, bidrar til riktig ressursbruk og redusert press på annet personell i helse- og omsorgstjenesten.
- Det er behov for økt kapasitet og kompetanse, særlig i kommunene.
- Fysioterapikompetanse er en sentral og uerstattelig del av både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, og må sikres en tydelig og definert plass.
- Ved at tverrfaglighet er standard sikres økt erfarings- og kunnskapsdeling på tvers av nivåer og virksomheter i tjenestene.
- Fragmentering og at ressursene er spredt svekker fagmiljø, kontinuitet og evnen til å levere rehabilitering med tilstrekkelig intensitet.
- Mål bør være sterke enheter og stabile rammer som muliggjør helhetlige forløp, samt å sikre og videreutvikle fysioterapikompetanse som en tydelig del av tjenestene.
Vi støtter de foreslåtte tiltakene, spesielt systematisk kompetanseplanlegging og en tydeliggjøring av behovene for personell og kompetanse innen rehabilitering, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
Forutsetninger for vellykket gjennomføring er varige finansieringsmodeller, stabile rammer, sterke, samlede enheter, tilstrekkelig grunnbemanning og samlokalisering som styrker tverrfaglig samarbeid. Unngå spredte modeller som svekker rehabiliteringsfokus, rekruttering og fagmiljø. Det må sørges for systematisk støtte og opplæring av personell. Avtalefysioterapeuter har en særlig viktig rolle i kommunene og må ivaretas.
Helsekompetanse, mestring og medvirkning
Brukermedvirkning må være en integrert del av beslutninger og tiltak, og tjenester bør støtte mestring over tid, inkludert for brukere med langvarige eller svingende funksjonsnivå.
Planen bør fremheve praksiser der rehabilitering er integrert i brukeres hverdagsarenaer og nærmiljø, og kvalitetsmål bør omfatte brukermedvirkning.
Det bør etableres et Nasjonalt kompetansesenter for hjerte- og lungerehabilitering.
Vi er spesielt for gjennomføringen av en nasjonal brukerundersøkelse om rehabilitering.
Viktige forutsetninger for vellykket gjennomføring er krav om tverrfaglige team med koordinerte vurderinger og felles mål, kontinuitet i oppfølgingen og tiltak som støtter medvirkning og mestring i pasientenes hverdagsliv.
Bruk av teknologi i tjenesteutvikling
Ulike elektroniske pasientjournalsystemer skaper utfordringer for samhandling og sømløse forløp mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Det grunnleggende innen samhandling må på plass. Målet bør være løsninger som understøtter god informasjonsflyt og koordinering.
Under pandemien erfarte vi at digitale løsninger fungerer godt for flere behandlere, særlig når det gjelder samtaler, veiledning og kontroll av øvelser. Mange pasienter opplevde dette som effektivt og fleksibelt. Ikke som erstatning for fysiske konsultasjoner, men som et tillegg.
Etablere og standardisere løsninger og prosedyrer som muliggjør samhandling og sømløse pasientforløp, og prioritere disse grunnleggende forutsetningene i gjennomføringen.
Styringsdata og analyse
Det bør etableres nasjonale indikatorer for funksjon, deltakelse og livskvalitet (ikke bare tjenesteomfang), rapporteringskrav på samarbeid og forløp, og standardisert rapportering av rehabiliteringsaktivitet i kommunene med tydelige føringer for hva som regnes som rehabilitering. Kvalitetsmål bør omfatte tverrfaglighet, kontinuitet og brukermedvirkning, og indikatorer må fange opp langvarige og komplekse rehabiliteringsbehov. KOSTRA-rapporteringen bør utvides.
På dette området støtter vi alle tiltakene, særlig utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) for rehabilitering.
Helsedirektoratet må følge opp og ansvarliggjøre kommunene, og være bevisst at hvilke data som etterspørres blir førende for kommunenes prioriteringer. Definisjoner og rapportering må standariseres, og KOSTRA utvides for å hente inn mer relevant informasjon.
Møtearenaer og samarbeidsformer i gjennomføringen av handlingsplanene
Samarbeidsarenaer mellom tjenestenivåene bør konkretiseres. Variasjon i helsefellesskapenes organisering og arbeidsform skaper uklarhet om mandat og oppfølging. Planen bør fremheve gode eksempler på organisering av kommunale rehabiliteringstjenester med tydelige teamstrukturer og kommuner som har innarbeidet innovative modeller i ordinær drift.
Hvordan Helsedirektoratet kan følge med på måloppnåelse og justere tiltak gjennom planperioden
Etablere og følge opp nasjonale indikatorer for funksjon, deltakelse og livskvalitet, samt standardisert rapportering på samarbeid og forløp. Helsedirektoratet må følge opp og ansvarliggjøre kommunene, og være bevisst at etterspurt data styrer praksis. Utvidet KOSTRA-rapportering og tydeliggjort fremdriftsplan med konkretisering av tiltak, prioritering og tidspunkt for implementering vil støtte løpende justeringer.
Generelle innspill til handlingsplanen
For fysioterapitjenesten i rehabilitering er dagens takster i stor grad koblet til opphold og tid, ikke treningsmengde, funksjonsgevinst eller pasientens kompleksitet. Dette kan skape misforhold mellom faglige mål og økonomiske insentiver. Det bør derfor ses på muligheten for å innføre tverrfaglige forløpstakster i rehabilitering, en nasjonal teknologitakst for fysioterapibasert rehabilitering og funksjons- og tyngdebaserte takster basert på pasientens faktiske behov.
Vi vil bidra med å fremme viktigheten av fysioterapeuter med god kompetanse til å følge opp personer med rehabiliteringsbehov. I dette inngår at det vil være hensiktsmessig med offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter.
Tiltak og mål trenger konkretisering, med prioriteringsrekkefølge og fremdriftsplan for implementering. Uten dette risikeres nedprioritering som svekker kvalitet, pasientsikkerhet og effektiv ressursbruk.
Planen bør fremheve gode eksempler på organisering, kommuner som har implementert innovative modeller i ordinær drift, gevinster av forebyggende og tidlige tiltak, og eksempler der rehabilitering er integrert i hverdagsarenaer og nærmiljø.
Vi viser ellers til vårt innspill til nasjonal handlingsplan for habilitering.