Høringsutkast fra Helse- og omsorgsdepartementet
Forslag til endring i forskrifter som følge av at manuellterapeuter tas inn i autorisasjonsordningen for helsepersonell
1. Innledning
Stortinget har vedtatt endringer i helsepersonelloven § 48 som innebærer at manuell terapeuter gis autorisasjon fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å innlemme manuellterapeuter i autorisasjons ordningen fra 1. januar 2023, og at nødvendige forskriftsendringer trer i kraft samtidig som lovendringen.
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endring i:
- forskrift 1. september 2017 nr. 1334 om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale (om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale)
forskrift 21. desember 2005 nr. 1668 om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring (forskrift om unntak fra legeerklæringsvilkåret)
forskrift 28. juni 2022 nr. 1230 om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m
(forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m.)
forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits (forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits)
Begrepet "manuellterapeut" er i tillegg benyttet i flere forskrifter knyttet til retten til å henvise til spesialisthelsetjenesten, uten at det vil være behov for å gjøre endringer i disse. Dette gjelder:
2 Bakgrunn
Ved behandlingen av Prop. 236 L (2020–2021) Endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere) vedtok Stortinget at manuellterapeuter skal gis autorisasjon fra det tidspunktet Kongen bestemmer, jf. Innst. 170 L (2021–2022). Naprapater, osteopater og paramedisinere ble innlemmet i autorisasjonsordningen fra 1. mai 2022.
Stortinget har videre vedtatt at de som på det tidspunktet loven trer i kraft, bruker titlene manuellterapeut, naprapat, osteopat eller paramedisiner, fortsatt kan bruke titlene inntil de eventuelt får endelig avslag på søknad om autorisasjon som manuellterapeut, naprapat, osteopat eller paramedisiner. Retten til å bruke titlene faller likevel bort dersom det ikke er søkt om autorisasjon som manuellterapeut, naprapat, osteopat eller paramedisiner innen 12 måneder etter at det er åpnet for slik søknad.
Manuellterapi er en klinisk videreutdanning for fysioterapeuter innen muskel- og skjelett lidelser. Utdanningen gir en spesialisert kompetanse i utredning, behandling og forebygging av smerter, skader, sykdom og funksjonsplager i muskel- og skjelettapparatet.
En manuellterapeut er en fysioterapeut med videreutdanning i manuellterapi. Siden 2005 har videreutdanningen i manuellterapi vært en 2-årig klinisk masterutdanning. Det er i dag kun én masterutdanning i manuellterapi i Norge, og denne tilbys ved Universitetet i Bergen (UiB). Manuellterapiutdanning eller tilsvarende tilbys også ved universiteter i utlandet.
Gjennomført masterutdanning i manuellterapi har siden 2006 gitt særskilte rettigheter til å sykmelde, rekvirere radiologiske undersøkelser, henvise til spesialisthelsetjenesten, og til å utløse særskilte takster.
Yrkesbetegnelsen manuellterapeut ble tatt i bruk i forbindelse med forsøksordningen for kiropraktorer og manuellterapeuter som ble iverksatt 1. september 2001, og som fra 1. januar 2006 ble innført som en landsdekkende ordning, jf. Ot.prp. nr. 28 (2005-2006). Bakgrunnen for forsøket var Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:34 (1998–1999) Forslag om at henvisningskravet fra lege til kiropraktor m.m. skal falle bort, jf. Innst.S.nr.202 (1998–1999). Forsøksordningen var regulert i forskrift av 6. juli 2001 nr. 804 om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (forskrift om forsøksordningen) gitt i medhold av folketrygdloven § 25-13 tredje ledd.
Begrunnelsen for å bruke benevnelsen manuellterapeut var først og fremst hensynet til enkle benevnelser i regelverket, men det ble presisert at begrepet ikke innebar noen beskyttet tittel, og at departementet i forskrift ville definere hva benevnelsen manuellterapeut innebærer.
Fra 2015 er det Helsedirektoratet som godkjenner tilleggskompetanse som gir rett til å syk melde mv. og til å utløse takst A8 for manuellterapeuter. Manuellterapeuter er i dag registrert som autoriserte fysioterapeuter med tilleggskompetansen sykmeldings-, rekvisisjons-, og henvisningsrett og rett til å utløse takst for behandling hos manuellterapeut (A8) i Helse personellregisteret (HPR).
Fysioterapeuter som har utdanning i manuellterapi fra et annet land enn Norge, gis i enkelte tilfeller informasjon om tilleggsutdanning/kurs de kan gjennomføre i Norge for å oppfylle kravene for å få registrert tilleggskompetansen i HPR. Helsedirektoratet har avtale med Universitetet i Bergen (UiB) som administrerer denne ordningen, samt avtale med Universitetet i Oslo (UiO) som tilbyr kurs i trygdefaglige emner for både fysioterapeuter og kiropraktorer. I tillegg må søkere med manuellterapiutdanning fra utlandet ofte gjennomføre inntil ett år med veiledet praksis for å kunne registreres med tilleggskompetanse.
3 Gjeldende rett
3.1 Sentrale lovbestemmelser
Helsepersonelloven kapittel 9 regulerer offentlig godkjenning av helsepersonell, som omfatter autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning. Lovens § 48 regulerer hvilke personellgrupper som inngår i autorisasjonsordningen, og § 48 a regulerer vilkårene for autorisasjon.
Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes av kommunen eller private som har avtale med kommunen. Det er lovpålagt for kommunen å knytte til seg fysioterapeut for å oppfylle sitt sørge-for-ansvar etter helse- og omsorgstjeneste loven § 3-2 første ledd. Dette fremgår av lovens § 3-2 andre ledd. Kommunen kan velge om de vil ansette fysioterapeut på fast lønn (fastlønnsfysioterapi) eller inngå driftsavtale med Side 4 av 12 næringsdrivende fysioterapeut (avtalefysioterapi). De fastlønte fysioterapeutene og avtalefysioterapeutene utgjør til sammen den offentlige kommunale fysioterapitjenesten.
Helse- og omsorgsdepartementet har fastsatt rammene for avtalefysioterapien i forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. Det fremgår av § 4 i forskriften at kommunen skal sørge for at innbyggerne i kommunen gis nødvendig informa sjon om det kommunale fysioterapitilbudet som ytes av fysioterapeuter med driftsavtale, inkludert hvilken tilleggskompetanse den enkelte fysioterapeut innehar.
Folketrygdloven kapittel 5 regulerer dekning av utgifter til nødvendige utgifter til helse tjenester ved sykdom, skade, lyte, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og svangerskaps avbrudd. Stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut er nærmere regulert i § 5-8.
Folketrygdloven kapittel 8 gjelder sykepenger og § 8-7 regulerer krav til dokumentasjon av arbeidsuførhet. Begrepet "manuellterapeut" er benyttet i forskrifter hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven og i folketrygdloven, og det er i disse forskriftene definert hva som legges i begrepet "manuell terapeut" og hvilke særskilte rettigheter manuellterapeuter har. Relevante bestemmelser i forskriftene er gjengitt nedenfor.
3.2 Sentrale forskrifter
Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunale driftsavtale
Forskriften er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2. Forskriften regulerer kommunale fysioterapitjenester som ytes av selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale og gir i § 2 en definisjon av manuellterapeut:
§ 2. Definisjoner
I forskriften her menes med:
a. Fysioterapeut: Selvstendig næringsdrivende fysioterapeut, inkludert manuellterapeut, med kommunal driftsavtale. '
b. Manuellterapeut: Fysioterapeut registrert i Helsepersonellregisteret med tilleggskompetansen sykmeldings-, rekvisisjons- og henvisningsrett.
c. Kommunal driftsavtale: Avtale med kommunen om å tilby fysioterapitjenester på vegne av kommunen."
Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktor og manuellterapeuter
Forskriften er hjemlet i folketrygdloven § 8-7 og regulerer retten til å dokumentere arbeids uførhet for kiropraktorer og manuellterapeuter.
Kravene til fysioterapeut som skal dokumentere arbeidsuførhet framgår av § 1 andre, tredje og fjerde ledd:
"Fysioterapeut som skal dokumentere arbeidsuførhet må ha autorisasjon etter helse personelloven § 48 eller godkjenning etter tidligere regelverk, jf. helsepersonelloven § 76 andre ledd, og
a. ha bestått eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter ved norsk universitet eller tilsvarende, eller
b. være godkjent for bruk av takst A8 Manuellterapi og ha bestått eksamen i differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser og utdanning i radiologi tilsvarende norsk masterutdanning.
Fysioterapeut som dokumenterer arbeidsuførhet benevnes i forskriften her som manuell terapeut.
Kiropraktor og manuellterapeut som skal dokumentere arbeidsuførhet må ha gjennomført opplæring i trygdefaglige emner mv. Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om omfang av opplæringen."
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m
Forskriften er hjemlet i folketrygdloven § 5-8 og regulerer rett til stønad ved undersøkelse og behandling hos fysioterapeut med kommunal driftsavtale.
Vilkår for å utløse blant annet takst A8 Behandling hos manuellterapeut følger av forskriften kapittel II Takster, merknad A4.
"Merknad A4
Det er et vilkår for rett til stønad at behandlingen utføres av manuellterapeut. Med manuellt erapeut menes i denne forskriften fysioterapeut som er registrert i Helsepersonellregisteret med tilleggskompetansen sykmeldings-, rekvisisjons- og henvisningsrett. Dette gjelder fysio terapeut som:
a. har bestått eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter ved norsk universitet eller tilsvarende utdanning eller
b. hadde godkjenning for bruk av takst A8 før 1. juli 2015, har bestått eksamen i differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser og utdanning i radiologi tilsvarende norsk masterutdanning, og i tillegg har gjennomgått opplæring i trygdefaglige emner mv., jf. forskrift 21. desember 2005 nr. 1668 om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring.
Taksten kan utløses fra den dato tilleggskompetansen er registrert i Helsepersonellregisteret.
Fysioterapeut som er under masterutdanning i manuellterapi eller godkjent tilsvarende videre utdanning i manuellterapi, kan benytte takstene A8a og A8b i forbindelse med veiledet praksis som er nødvendig for å få godkjent utdanningen.
Forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra sveits
Forskriften er hjemlet i Lov om helsepersonell m.v. § 48a som regulerer vilkår for autorisasjon.
Det er i § 13 listet opp hvilke personellgrupper som har rett til autorisasjon eller lisens på grunnlag av kvalifikasjonsbevis:
§ 13. Autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning på grunnlag av kvalifikasjonsbevis
Søker har rett til autorisasjon eller lisens som ambulanse arbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, fotterapeut, fysioterapeut, helse fagarbeider,
helsesekretær, hjelpepleier, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, perfusjonist, psykolog, radiograf, reseptarfarmasøyt, tannhelse sekretær, tannpleier, tanntekniker eller vernepleier, dersom søkeren fremlegger kvalifikasjons bevis som kreves i en annen avtalestat for der å kunne utøve et av overnevnte lovregulerte yrker etter § 48.
4. Autorisasjons prosessen og grunnlaget for autorisasjon
Stortinget vedtok å innføre autorisasjon for manuellterapeuter uten forutgående høring, og departementet vil derfor gi en beskrivelse av autorisasjonsprosessen og grunnlaget for autorisasjon.
For å få autorisasjon som manuellterapeut må det søkes om autorisasjon gjennom Helsedirektoratets søknadsportal. Helsedirektoratet vil kreve et saksbehandlingsgebyr slik de gjør ved øvrige søknader om autorisasjon. Gebyret er i dag på NOK 1 665,-.
Søknad om autorisasjon vurderes etter helsepersonelloven § 48 a med tilhørende forskrifter, herunder forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits og forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra utenfor EØS og Sveits. Som følge av at autorisasjonsordningen utvides, må det i førstnevnte forskrift tas inn en presisering i forskriftens kapittel 3 hvor alle regulerte helseprofesjoner er opplistet. Departementet foreslår at helsepersonellgruppene som ble inntatt i autorisasjonsordning 1. mai 2022 samtidig inntas i denne forskriften (paramedisiner, naprapat og osteopat).
Vurderingsgrunnlaget for autorisasjon er den kliniske masterutdanningen i manuellterapi som er en videreutdanning for fysioterapeuter. Det er i dag kun én masterutdanning i manuellterapi i Norge, og denne tilbys ved Universitetet i Bergen (UiB). Det er derfor denne utdanningen som vil være vurderingsgrunnlaget i autorisasjonssøknader.
Det pågår et arbeid i regi av Kunnskapsdepartementet (RETHOS) for å utarbeide nasjonal retningslinje for masterutdanning i manuellterapi. Forslag til forskrift med nasjonale retningslinjer for utdanningen er sendt på høring. Det er først når det første norske kullet i sin helhet blir uteksaminert etter ny forskrift, at forskriften vil inngå i vurderingsgrunnlaget i autorisasjonssøknader.
5 Departementets vurderinger og forslag
5.1 Manuellterapeuters rolle i helsetjenesten
Stortinget har vedtatt endringer i helsepersonelloven § 48 som innebærer at manuellterapeuter innlemmes i autorisasjonsordningen for helsepersonell. Stortinget har ikke behandlet eller vedtatt endringer som innebærer at manuellterapeuter gis en ny rolle i den offentlige helse- og omsorgstjenesten.
Den norske masterutdanningen i manuellterapi er en videreutdanning innen fysioterapi. Det er et vilkår om autorisasjon som fysioterapeut for å bli tatt opp til masterstudiet i manuellterapi.
Fysioterapeuter som søker og får autorisasjon som manuellterapeut beholder sin autorisasjon som fysioterapeut med de rettigheter og plikter dette innebærer. Fysioterapeut som også er autorisert manuellterapeut kan derfor fortsatt søke om driftsavtale med kommune eller på stilling som fysioterapeut i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller i spesialisthelse tjenesten. Som fysioterapeuter kan også manuellterapeuter fortsatt få rett til refusjon fra folke trygden. Departementet vil understreke at fysioterapeuter som også har autorisasjon som manuellterapeut må kunne ta imot pasienter med alle typer muskel- og skjelettplager eller sykdommer.
Ettersom fysioterapeuter som får autorisasjon som manuellterapeut beholder sin autorisasjon som fysioterapeut, anser departementet det ikke nødvendig å gjøre lov- og forskriftsendringer knyttet til å innta manuellterapeuter i lover og forskrifter som regulerer den kommunale fysioterapitjenesten, rett til refusjon fra folketrygden mv.
Tema for denne høringen er forslag til endringer i enkelte forskrifter hvor begrepet manuell terapeut er benyttet og nærmere definert.
5.1 Vilkår om autorisasjon for å utløse særskilte rettigheter
Manuellterapeuter har i dag særskilte rettigheter til å sykmelde, rekvirere radiologiske undersøkelser, henvise til spesialisthelsetjenesten og utløse særskilte takster.
Når det innføres autorisasjon for manuellterapeuter, mener departementet at de rettigheter som fysioterapeuter med videreutdanning innen manuellterapi har i dag skal knyttes til autorisasjon som manuellterapeut. Dette betyr at for å beholde muligheten for å bruke tittelen manuell terapeut og å ha sykmeldings-, rekvisisjons- og henvisningsrett, samt rett til å utløse særskilte takster, må fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi søke om autorisasjon som manuellterapeut.
Departementet mener at det av hensyn til rettssikkerheten til det enkelte helsepersonell, pasienter og brukere av tjenestene, andre som arbeider i og med tjenestene og befolkningen for øvrig er viktig at vilkårene for å få autorisasjon og for å ha særskilte rettigheter samordnes. Dersom ordningene ikke samordnes, vil det finnes to parallelle ordninger for henholdsvis rett til autorisasjon og rett til å sykmelde mv. Dette vil gi et fragmentert system som vil være uforutsigbart og komplisert å forholde seg til.
5.3 Forslag til overgangsordning
Departementet foreslår at det etableres en todelt overgangsordning for å sikre en god overgang til ny ordning:
1) Fysioterapeuter som ved lovendringen er registrert i HPR med sykmeldings-, rekvisisjons- og henvisningsrett gis autorisasjon som manuellterapeut når de søker om dette. Forutsetningen er at det søkes om autorisasjon innenfor en overgangsperiode på ett år fra datoen det åpnes for å søke om autorisasjon.
2) Manuellterapeuter som er registrert i HPR med sykmeldings-, rekvisisjons- og henvisningsrett beholder sine rettigheter i en overgangsperiode på inntil ett år regnet fra den datoen det åpnes for å søke om autorisasjon. Det sammenfaller med Stortingets vedtak om at rett til å bruke tittelen bortfaller dersom det ikke er søkt om autorisasjon som manuellterapeut innen 12 måneder etter at det er åpnet for slik søknad.
Det er ikke alle som har rettigheter som manuellterapeut i dag som har klinisk masterutdanning i manuellterapi, og disse vil ikke nødvendigvis fylle vilkårene for autorisasjon. Departementet mener derfor det må etableres en overgangsordning for denne gruppen som sikrer at alle fysio terapeuter som er registrert med tilleggskompetansen sykemeldings, rekvisisjons- og henvisningsrett vil få autorisasjon når de søker om dette.
Formålet med å ha en slik overgangsordning er at rettighetene denne gruppen har i dag vil være tett knyttet opp mot autorisasjon, og gruppen er allerede etablert i sitt yrke med rettig hetene. Selv om en overgangsordning potensielt kan innebære at noen får autorisasjon på bakgrunn av et lavere krav enn det som vil gjelde fremover i tid, har alle likevel gjennomført utdanning og kurs som rent faglig har vært vurdert som tilstrekkelig for å kunne inneha tilleggskompetansen.
Dersom det ikke etableres en overgangsordning, vil det stilles samme krav for de med etablerte rettigheter som for nyutdannede. Det vil si at en betydelig andel av dagens manuellterapeuter potensielt ikke vil fylle vilkårene for autorisasjon og vil miste sine rettigheter til å sykmelde og til å utløse særskilte takster. Dette vil medføre en stor inngripen i opparbeidede rettigheter, og tilgjengeligheten av manuellterapeuter i kommunene vil mest sannsynlig reduseres. Departe mentet anser det viktig at de som i dag er registrert med rettigheter gis mulighet til å beholde disse dersom de søker om autorisasjon. Dersom noen velger ikke å søke om autorisasjon, vil de miste sine rettigheter fra og med 1. januar 2024. De vil kunne søke på et senere tidspunkt, men da omfattes de ikke lenger av overgangsordningen og de må fylle alle vilkårene som stilles for å få autorisasjon.
Det åpnes for å søke om autorisasjon fra 1. januar 2023, og det betyr at de som ønsker å beholde tittel og særskilte rettigheter må ha søkt om autorisasjon før 1. januar 2024. Det vil være mulig å søke på et senere tidspunkt, men søknaden vil da bli vurdert opp mot vilkårene for å få autorisasjon.
Når rettighetene som i dag er knyttet til manuellterapeuter forutsetter autorisasjon som manuellterapeut, blir registrering av tilleggskompetansen sykmeldings-, rekvisisjons- og henvisningsrett for fysioterapeuter overflødig. Departementet mener derfor at muligheten for å søke om å få registrert tilleggskompetansen sykmeldings-, rekvisisjons- og henvisningsrett i Helsepersonellregisteret må sperres fra det tidspunktet det åpnes for å søke om autorisasjon. Når overgangsperioden er over og alle søknader som er innkommet i overgangsperioden er ferdig behandlet, vil Helsedirektoratet fjerne alle oppføringer av tilleggskompetansen i Helsepersonellregisteret.
5.4 Forskrifter som foreslås endret
I samsvar med departementets vurderinger ovenfor må det gjøres endringer i følgende forskrifter:
• forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale
• forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring
• forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m
• forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits
Forslag til forskriftsendringer framgår av kapittel 7.
6 Økonomiske og administrative konsekvenser
Det foreslås i dette høringsnotatet nødvendige forskriftsendringer som følge av at det i tråd med Stortingets vedtak skal innføres autorisasjon for manuellterapeuter.
Autorisasjon for manuellterapeuter innebærer behov for utvikling av fagsystemer, og dette må være på plass i forkant av at manuellterapeuter innlemmes i ordningen. Dette omfatter endring i helsepersonellregisteret (HPR), endringer i søknadsskjema i Altinn og i Helsedirektoratets saksbehandlingssystem 360 og HEGO. HPR forventes å være en relativt enkel endring, men tilpasninger i Altinn, 360 og HEGO er noe mer omfattende. Det vil påløpe kostnader i forbindelse med dette.
Når ordningen med autorisasjon erstatter dagens ordning med registrering av tilleggskompe tanse, vil dette innebære en forenkling for forvaltningen med hensyn til at en særordning med registrering av tilleggskompetanse bortfaller.
Forslaget har økonomiske konsekvenser for manuellterapeuter, fordi de må søke om autorisa sjon for å beholde opparbeidede rettigheter. Per i dag har det ikke blitt krevd gebyr for søknad om å få registrert tilleggskompetanse i HPR. For å få autorisasjon må det imidlertid sendes søknad og betales gebyr, i likhet med øvrige profesjoner. Helsedirektoratet kan ikke endre opp føring i Helsepersonellregisteret fra tilleggskompetanse til autorisasjon uten samtykke fra den det gjelder, og det er derfor nødvendig at den enkelte manuellterapeut søker om autorisasjon.
Per 2. september 2022 er det registrert 723 fysioterapeuter med tilleggskompetansen sykmelding-, rekvisisjons- og henvisningsrett i HPR. Med et gebyr på NOK 1 665,-, vil det innebære gebyrinntekter på til sammen i overkant av NOK 1,2 millioner for Helsedirektoratet dersom alle søker om autorisasjon. Departementet har imidlertid sendt på høring forslag til endringer i innretningen på gebyr. Dette vil kunne innebære endringer i de her anslåtte gebyrinntektene. Siden 2016 har Helsedirektoratet i snitt mottatt ca. 32 søknader årlig fra fysioterapeuter som søker om å få registrert tilleggskompetanse, og fremtidige søkere må også betale gebyr ved søknad om autorisasjon.
Helsedirektoratet vil motta i overkant av 700 søknader om autorisasjon i overgangsperioden, men ettersom manuellterapeutene som søker i hovedsak vil være registrert med tilleggskompe tanse allerede, vil dette være enkle søknader å behandle. Når overgangsperioden utgår, antar departementet at antall søknader vil ligge på samme nivå som tidligere antall søknader om tilleggskompetanse, og at kompleksiteten i sakene vil være som tidligere.
Departementet legger til grunn at de foreslåtte forskriftsendringene ikke medfører økonomiske og/eller administrative konsekvenser av betydning ut over kostnadene for den enkelte manuell terapeut som må søke om autorisasjon og for forvaltningen som må legge til rette for innlem ming i autorisasjonsordningen. Det legges opp til at opparbeidede rettigheter skal videreføres, og vilkår for autorisasjon er i det alt vesentlige de samme som for å utløse særskilte rettigheter i dag.
7 Forslag til forskriftsendringer
Nedenfor følger departementets forslag til forskriftsendringer (endringene fremgår i kursiv):
Forskrift om endring i forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale
§ 2 skal lyde:
§ 2. Definisjoner
I forskriften her menes med:
a. Fysioterapeut: Selvstendig næringsdrivende fysioterapeut, inkludert manuellterapeut, med kommunal driftsavtale.
b. Manuellterapeut: Fysioterapeut registrert med autorisasjon som manuellterapeut i Helsepersonellregisteret. I en overgangsperiode fram til 1.1.2024 defineres også fysioterapeut som er registrert i Helsepersonellregisteret med tilleggskompetansen sykmeldings-, rekvisisjons- og henvisningsrett som manuellterapeut.
c. Kommunal driftsavtale: Avtale med kommunen om å tilby fysioterapitjenester på vegne av kommunen.
Forskrift om endring i forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring
§ 1 andre ledd skal lyde:
Manuellterapeut som skal dokumentere arbeidsuførhet må ha autorisasjon som manuellterapeut etter helsepersonelloven § 48. I en overgangsperiode fram til 1. januar 2024 kan også fysioterapeut som er registrert i Helsepersonellregisteret med tilleggskompetansen sykmeldings-, rekvisisjons- og henvisningsrett dokumentere arbeidsuførhet. Dette gjelder fysioterapeut som:
a) har bestått eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter ved norsk universitet eller tilsvarende, eller
b) hadde godkjenning for bruk av takst A8 før 1. juli 2015, har bestått eksamen i differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser og utdanning i radiologi tilsvarende norsk masterutdanning, og i tillegg har gjennomgått opplæring i trygdefaglige emner mv."
§ 1 tredje ledd utgår.
Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi, kapittel II Takster.
Merknad A4 skal lyde:
Merknad A4
Det er et vilkår for rett til stønad at behandlingen utføres av manuellterapeut, jf. helsepersonelloven § 48. I en overgangsperiode fram til 1. januar 2024 gis det også stønad når behandlingen utføres av fysioterapeut som er registrert i Helsepersonellregisteret med tilleggskompetansen sykmeldings-, rekvisisjons- og henvisningsrett. Dette gjelder fysioterapeut som:
a) har bestått eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter ved norsk universitet eller tilsvarende utdanning eller
b) hadde godkjenning for bruk av takst A8 før 1. juli 2015, har bestått eksamen i differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser og utdanning i radiologi tilsvarende norsk masterutdanning, og i tillegg har gjennomgått opplæring i trygdefaglige emner mv., jf. forskrift 21. desember 2005 nr. 1668 om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring.
Taksten kan utløses fra den dato autorisasjon som manuellterapeut eller tilleggs kompetansen Sykmeldings,- rekvisisjons og henvisningsrett er registrert i Helsepersonell registeret.
Fysioterapeut som er under masterutdanning i manuellterapi eller godkjent tilsvarende videreutdanning i manuellterapi, kan benytte takstene A8a og A8b i forbindelse med veiledet praksis som er nødvendig for å få godkjent utdanningen.
Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits
§ 13 første ledd skal lyde:
Søker har rett til autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, fotterapeut, fysioterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hjelpepleier, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, manuellterapeut, naprapat, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, osteopat, paramedisiner, perfusjonist, psykolog, radiograf, reseptarfarmasøyt, tannhelsesekretær, tannpleier, tanntekniker eller vernepleier, dersom søkeren fremlegger kvalifikasjonsbevis som kreves i en annen avtalestat for der å kunne utøve et av overnevnte lovregulerte yrker.
NFFs høringssvar
Høring- Forslag til endring i forskrifter som følge av at manuellterapeuter tas inn i autorisasjonsordningen for helsepersonell
Innledning
Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) viser til Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) høringsnotat angående forslag til endring i forskrifter som følge av at manuellterapeuter tas inn i autorisasjonsordningen for helsepersonell.
NFF vil i høringssvaret først kommentere bakgrunnen for høringen og redegjøre for hvorfor forbundet mener departementet burde avvente innføringen av dobbeltautorisasjon for manuellterapeuter - og derved også forskriftsendringene. Deretter vil vi knytte noen merknader til enkelte punkter i høringsnotatet, for til slutt å kommentere de aktuelle forskriftsendringene.
Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at det kommer et eget høringsinnspill fra NFFs faggruppe for manuellterapi, der det blant annet blir redegjort for historikken om manuellterapi i Norge.
Bakgrunnen for høringen- brudd med lovens føringer for regulering av helsepersonell
Helsepersonelloven med forarbeider gir viktige føringer for regulering av helsepersonell. Dersom nye grupper skal vurderes med hensyn til autorisasjon skal vilkårene være oppfylt og utredningsinstruksen være fulgt. Dette har ikke vært tilfelle i denne saken og NFF er derfor fortsatt kritisk til Stortingets vedtak om dobbelt autorisasjon av manuellterapeuter fra mars i år. Vedtaket ble fattet uten forutgående utredning, noe som var særlig uheldig da dobbeltautorisasjon av manuellterapeuter tidligere har vært gjenstand for flere utredninger. Fagmyndighetene har ved flere anledninger frarådet autorisasjon av manuellterapeuter, da en slik ordning ikke er tråd med helsepersonellovens føringer. Spørsmålet om autorisasjon av manuellterapeuter var dessuten ute på bred høring i 2014. Flertallet av høringsinstansene ga da den daværende regjeringen et klart råd om å avstå fra å autorisere manuellterapeuter. Det er verken skjedd endringer i helsevesenet, lovverket eller i andre forutsetninger, som tilsier at dobbeltautorisasjon nå skulle være mer aktuelt enn det var i 2014.
Tidsaspektet- faktorens orden er ikke likegyldig
At departementet må følge opp lovendring fattet av Stortinget, er selvsagt. NFF mener i dette tilfellet at departementet likevel burde valgt å avvente iverksettelsen av vedtaket om å dobbeltautorisere manuellterapeuter til etter avklaringen av et annet av Stortingets vedtak som ble fattet samtidig under behandlingen av samme sak, vedtak 417:
Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig (vår uthevelse).
I tillegg, som også høringsnotatet gjør rede for, er RETHOS-retningslinjer for manuellterapi på høring. Retningslinjene vil blant annet inneholde læringsutbyttebeskrivelser, som skal beskrive forventet sluttkompetanse hos ferdige manuellterapeuter og si noe om kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Utfallet av RETHOS-arbeidet, som er igangsatt av departementet, kan føre til at utdanningen i manuellterapi blir endret. Iverksettelse av autorisasjon av manuellterapeuter burde derfor vært utsatt også av denne grunn.
Et tredje argument som tilsier at HOD burde avvente iverksettelsen, er en annen utredning som for tiden pågår i Helsedirektoratet, utredningen av spesialistgodkjenning for flere grupper sykepleiere. Fordi et av argumentene for dobbeltautorisasjon av manuellterapeuter har vært at jordmødre også har dobbeltautorisasjon, er det derfor verdt å merke seg at HOD i årets tildelingsbrev til Helsedirektoratet har bedt om at jordmødre vurderes i forbindelse med utvidelse av offentlig spesialistgodkjenning av flere grupper sykepleiere:
TB2022-53: Helsedirektoratet skal, i samarbeid med relevante aktører utrede ulike modeller som kan føre til spesialistgodkjenning av ABIOK-sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid. Utredningen bør omfatte dagens modell som er etablert for avansert klinisk allmennsykepleie, samt alternative modeller som legger til rette for mer tjenestenære utdanningsløp som grunnlag for spesialistgodkjenning.
Merknader til innhold i høringsnotatet
Gebyr: NFF mener at det må være et gebyrfritak for dobbeltautorisasjon av fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi. NFF stiller seg sterkt kritisk til at myndighetene med dette pålegger fysioterapeuter å betale gebyr for en autorisasjon de i realiteten pålegges å søke. Autorisasjonen vil ikke gi fysioterapeuter noen nye funksjoner eller rettigheter i tjenesten utover det som allerede er registrert i Helsepersonellregisteret i dag. For fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi, som i dag har takstkompetanse A8, vises det til våre merknader til overgangsordning i punkt 5.3 under.
5.1 Vilkår om autorisasjon for å utløse særskilte rettigheter: Departementet mener at det er viktig at vilkårene for å få autorisasjon og for å ha særskilte rettigheter, som for eksempel rett til å sykmelde, henvise til spesialisthelsetjenesten, rekvirere undersøkelser, utløse særskilte takster mv., samordnes.
Legger departementet med dette opp til en helt ny innordning der særskilte rettigheter eller endrede oppgaver som følge av spesialitet skal føre til autorisasjon og ikke spesialitet? I betydningen av at alle legespesialiteter med utvidede funksjoner i helsetjenesten skal ha doble autorisasjoner, at spesialiteter i sykepleie med endrede funksjoner skal ha dobbel autorisasjon mv. Dette vil være til stor hinder for profesjonsgliding. Profesjonsglidning kommer vi til å se mer av i framtiden. Hvis slike rettigheter skal reguleres gjennom autorisasjon, vil det i tillegg til å bidra til økt byråkrati og lite fleksibilitet også være svært uoversiktlig for pasientene. Hvis dette er departementets hensikt, er NFF helt klart uenig. Riktignok ser NFF at det kan være hensiktsmessig at enkelte særskilte rettigheter knyttes til enten autorisasjon eller offentlig spesialistgodkjenning, men uansett burde en slik endring av praksis utredes før praksis endres.
Et annet moment som kan være verdt å merke seg er at ved innføring av E51c i takstforskriften fikk alle fysioterapeuter rett til å skrive henvisninger og rekvisisjoner. I 2021 ble denne retten innskrenket for alle fysioterapeuter til kun å gjelde henvisninger og rekvisisjoner til spesialisthelsetjenesten. Utfordringen her er at poliklinikkforskriften ikke er endret og det er påfallende ulik praksis i hvordan henvisninger fra fysioterapeuter blir mottatt og behandlet i spesialisthelsetjenesten.
5.3 Forslag til overgangsordning: NFF er enig i at de som i dag står registrert i Helsepersonellregisteret med sykemeldings-, rekvisisjons- og henvisningsrett gis autorisasjon som manuellterapeut, men er svært uenig i hvordan overgangsordningen er skissert gjennomført. Det er uhensiktsmessig at de ovennevnte fysioterapeutene skal måtte søke om autorisasjon som manuellterapeut - og i tillegg måtte betale for å få søknaden behandlet. Samt miste rettigheter hvis de ikke søker. Dette mener NFF må løses på en langt smidigere måte, både for manuellterapeutene og for Helsedirektoratet.
I høringsnotatet gjør departementet rede for at det i dag er registrert 723 fysioterapeuter med ovennevnte tilleggskompetanse. Det vil være langt mer effektivt at det sendes melding til disse 723 fysioterapeutene om at de vil få tilleggsautorisasjon som manuellterapeut fra en gitt dato, med mindre de motsetter seg det.
NFF oppfordrer departementet på det sterkeste om å sørge for at overgangsordningen blir både søknads- og kostnadsfri, og dermed også mer effektiv.
Forslag til forskriftsendringer
For det første vil NFF uttrykke sin støtte til at departementet i høringsnotatet slår fast at manuellterapi er en klinisk videreutdanning for fysioterapeuter innen muskel- og skjelettlidelser og at en manuellterapeut er en fysioterapeut med videreutdanning i manuellterapi.
Videre slår departementet fast at autorisasjonen ikke innebærer at manuellterapeuter gis en ny rolle i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Autorisasjonen innebærer altså kun en norsk tittelbeskyttelse. NFF er derfor tilfreds med at det ikke foretas lovendringer ut over oppføring av manuellterapeut i helsepersonellovens paragraf 48, men kun enkelte forskriftsendringer.
NFF har ingen innsigelser til de foreslåtte forskriftendringene, utover våre kommentarer angående bakgrunn og prosess og ikke minst gjennomføring av overgangsordningen.