Høring - Helsepersonellkommisjonen
I desember 2021 ble Helsepersonellkommisjonen nedsatt. Formålet med å nedsette en slik kommisjon var å etablere et kunnskapsgrunnlag som skulle foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjeneste i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt. Kommisjonen leverte sin rapport NOU 2023:4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, til helseministeren 2. mars i år. Samme dag ble den sendt ut på bred høring og i dag har NFF sendt inn sitt høringssvar.
NFF har vært engasjert i arbeidet
Da Helsepersonellkommisjonen ble nedsatt sendte NFF, sammen med Ergoterapeutene og flere pasientorganisasjoner brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), der det ble uttrykt bekymring for at kommisjonen manglet viktig rehabiliteringskompetanse, og ba helseminister Kjerkol om å rette opp i dette. Dette ble ikke rettet opp, men vi fikk ved flere anledninger mulighet til å komme med innspill. I fjor ga NFF derfor innspill til kommisjonen både gjennom UNIO, gjennom et eget og mer omfattende skriftlig innspill og gjennom forbundsleders deltagelse i et innspillmøte med kommisjonen.
Forbundsstyret har i to runder behandlet NFFs høringssvar. Råd og faggrupper har også kommet med innspill.
Mer forebygging, mindre reparasjon. Mer rehabilitering, mindre pleie
NFFs hovedbudskap til kommisjonen i fjor og i vårt høringssvar til HOD nå, har vært at for at helse- og omsorgstjenesten skal være bærekraftig framover kreves en kraftig dreining mot mer helsefremmende og forebyggende innsats. I tillegg må det satses helhjertet på rehabilitering. Derfor må det fokuseres på helsepersonell som har helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende kjernekompetanse – det må satses på fysioterapeuter.
Overbehandling eller underbehandling?
Som kommisjonen påpeker, foregår det en del overbehandling. NFF er innforstått med det og derfor har vi også engasjert oss i Gjør kloke valg-kampanjen. Likevel mener NFF at en enda større utfordring er at det i dag foregår utstrakt underbehandling. Muskel- og skjelettsykdommer, psykiske og sammensatte lidelser koster samfunnet og den enkelte mye i utgifter, tapte inntekter og tapt livskvalitet. Likevel opplever vi at disse pasientene ikke får det helsetilbudet de trenger da det mangler kapasitet både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, ikke minst til fysioterapi. Dette innebærer for lav kvalitet på tilbudet til for mange pasienter og dermed ser vi unødig funksjonsfall, som igjen fører til ytterligere belastning på en allerede overbelastet omsorgstjeneste.
Belastende arbeidsmiljø
Helse- og sosialtjenester hadde det høyeste sykefraværet av alle næringer og er også den næringen med flest tapte dagsverk. Muskel- og skjelettlidelser er årsaken til flest tapte dagsverk i denne næringen, med 33,2 prosent. Tapte dagsverk grunnet psykiske lidelser blant ansatte innen helse- og sosialtjenester økte i samme periode med 6,5 prosent, og utgjorde 24,2 prosent av alle tapte dagsverk. Sykefravær og frafall fra yrket er et stort problem for enkelte helsepersonellgrupper. Pleiemedarbeiderne, som innbefatter helsefagarbeidere/hjelpepleiere og ulike typer assistenter har høyest sykefravær, etterfulgt av sykepleierne.
Helsepersonell opplever yrket som emosjonelt belastende, «de strekker ikke til». Dette bidrar til det høye sykefraværet og avgang fra yrket. Dette er en ond sirkel, som må brytes. Belastende arbeidsforhold var derfor et annet tema NFF fokuserte på i innspillet til Helsepersonellkommisjonen. Skal helsetjenesten rekruttere og beholde helsepersonell som er utsatt for belastende organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljø, må det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i tjenesten styrkes betraktelig. Selv om kommisjonen til en viss grad også belyser noe av dette i rapporten, savner vi også på dette området tiltak som viser at kommisjonen virkelig har satt seg inn i problematikken. NFF er derfor opptatt av at lovverket som regulerer arbeidsmiljøet må oppjusteres betraktelig med hensyn til psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, slik det er gjort i Sverige og Danmark. Det fysiske arbeidsmiljøet er svært godt regulert i forhold.
I tillegg er det viktig at helsepersonell har nødvendig helsekompetanse og også fysisk form som står i forhold til de arbeidsoppgavene de skal utføre. Vi har erfaring med at dette dessverre ikke alltid står i forhold og dermed er ikke kroppen godt nok rustet til å møte de fysiske belastningene arbeidsoppgavene medfører, noe som igjen medfører smerter i muskler og ledd. NFF mener derfor at det er viktig at dette i større grad settes på dagsorden i utdanningen av helsepersonell. NFF foreslår derfor at det igangsettes tilrettelagt trening i arbeidstiden for grupper av helsepersonell.
Oppgavedeling
Kommisjonen tar til orde for oppskalering av arbeidet med bedre oppgavedeling. NFF er enig i at kompetansen til helsepersonell må benyttes på rett sted og til rett tid. Bedre oppgavedeling gir bedre kvalitet for brukerne, er mer effektivt og gir større jobbtilfredshet for helsepersonellet. NFF har gode erfaringer med oppgavedeling og har delt noen eksempler på det i vårt høringssvar. Fysioterapeuters kompetanse i å foreta funksjonsvurderinger i større grad blitt benyttet innen ortopedi; eksempelvis på St. Olavs hospital, Haraldsplass diakonale sykehus, Martina Hansens hospital, Lovisenberg sykehus og i Tromsø. Våre erfaringer er at dette er bra for pasientene, for fysioterapeutene og for ortopedene som får frigitt tid til å operere. Videre kan fysioterapeut på skadepoliklinikk/legevakt for diagnostisering og behandling av muskel-skjelettskader være aktuelt, noe eksempelvis akuttmottaket i Skåne har prøvd ut.
Når det gjelder utfordringer innen psykisk helsevern mener NFF at fysioterapitjenesten i langt større grad enn i dag burde vært benyttet som en komplementerende ressurs til allerede eksisterende tjenester. Dette både for å gi økt kvalitet på behandlingen og for avlaste tjenesten, for det er ikke tvil om at psykisk uhelse også gir utslag i kroppslige symptomer, som muskel- og skjelettsmerter.
Avtalefysioterapi
Avtalefysioterapeuter er en viktig del av kommunal helse- og omsorgstjeneste og deres praksis kan på mange måter sammenlignes med fastlegenes, også ved at pasientene tar direkte kontakt. De bidrar blant annet med å forebygge sykefravær hvis pasientene kommer raskt nok til behandling. De trener og motiverer mennesker med et bredt spekter av sykdommer og sammensatte plager tilbake i arbeid, de rehabiliterer og bidrar til mestring. De er alle generalister og mange har i tillegg svært nyttig fordypningskompetanse.
Det er store geografiske forskjeller på tilbudet pasientene får, blant annet gjelder dette psykomotorisk fysioterapi. En annen utfordring vi har erfart er at små kommuner uten egen spesialistkompetanse benytter spesialistkompetansen som finnes i de større kommunene. Dette uten at det nødvendigvis foreligger noen formell interkommunal samarbeidsavtale. Skal landets innbyggere sikres kvalitativt gode tjenester må kommunene ha tilgang til både generalist- og spesialistkompetanse, samtidig som finansiering og organisering må være tilrettelagt for dette.
Praksisplasser og turnustjeneste
Turnustjeneste eller praksisplasser for fysioterapeuter er ikke viet oppmerksomhet i rapporten. Også for fysioterapi er det viktig med nok og gode praksisplasser både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, både når det gjelder grunnutdanning og spesialistutdanning. Gode kunnskapsbaserte praksisplasser motiverer studentene og utdanningsinstitusjonene må kunne gi gode praksisplasser. Det er blant annet ønskelig med flere praksisplasser i avtalepraksis. Praksisplasser må honoreres, enten det er snakk om praksis hos avtalefysioterapeuter, annen kommunehelsetjeneste eller spesialisthelsetjeneste.
NFF mener også at distriktene må få større andel av praksisplassene og mye tyder på at dette kan virke motiverende for arbeid i distriktene etter gjennomført utdanning. Borteboergodtgjørelse for studentene i fjernpraksis bør følge med. NFF savner mulighet av å ha klinikk på utdanningsstedene. Veilederkompetansen må også styrkes og studentene må erfare tverrfaglig samarbeid i praksis.
Videre benyttet NFF anledningen til å si hvor viktig turnustjenesten er som en del av fysioterapiutdanningen. Det er viktig for fysioterapeutenes kompetanse og pasientenes sikkerhet at nyutdannede fysioterapeuter får god veiledning og opplæring det første året etter at bachelorutdanningen er gjennomført. Slik tilegner de seg ferdigheter og nødvendig erfaring for å kunne utføre selvstendig og faglig forsvarlig arbeid.
Dette var noen smakebiter av NFFs høringssvar. Det er lenket til hele høringssvaret lenger ned.
Kontaktperson i NFF: Kari Bente Sørlie, seniorrådgiver, kbs@fysio.no
Last ned høringene ved å klikke på lenkene under
NFFs innspill til Helsepersonellkommisjonen, 2022