Hvert år kommer regjeringen med en stortingsmelding om samiske språk, kultur og samfunnsliv. I 2024 skal denne handle om folkehelse og levekår i samiske områder. Regjeringen har bedt om innspill til stortingsmeldingen og særlig er det bedt om innspill på disse fire spørsmålene:
1. Hva er spesielle folkehelse- og levekårsutfordringer i samiske områder?
2. Hvilke positive ressurser i samisk kultur og samfunnsliv kan styrkes på måter som gir god helse?
3. Hvor egnet er den generelle folkehelsepolitikken for å fremme helse i den samiske befolkningen, og hvilke tilpasninger trengs?
4. Hva kan regjeringen bidra med for å fremme folkehelse og levekår i samiske områder?
NFF har i dag, 13. oktober 2023, sendt inn et innspill til den kommende stortingsmeldingen.
Større helseutfordringer i den samiske befolkningen
Flere undersøkelser har vist at den samiske befolkningen ser ut til å ha større helseutfordringer enn befolkningen uten samisk bakgrunn i de samme geografiske områder. Dette gjelder psykisk helse, tannhelse, men også generell helse. I tillegg viser det seg at personer med samisk bakgrunn, særlig samiske kvinner, rapporterer om høyere forekomst av fysisk, psykisk og seksuell vold. I løpet av barndommen har personer med samisk bakgrunn høyere risiko for å bli utsatt for slik vold enn personer uten samisk bakgrunn. Videre rapporteres det om høyere grad av opplevd diskriminering og sosialt stigma. Et annet funn er at samiske kvinner er mindre fysisk aktive enn ikke-samiske kvinner.
Kort oppsummert mener NFF:
• at tiden for å bygge tillit definitivt er inne nå, så satsingen må være tung, tydelig og samordnet.
• at stortingsmeldingen også må ha et fokus på den styrke som ligger i samisk kultur og belyse hvilke folkehelseressurser som ligger i denne. Når disse er godt kartlagt, må de deretter bredt formidles.
• det er behov for kompetanseutveksling om kultur og språk slik at majoritetsbefolkningen får økt sin kunnskap om samisk/kvensk/nordfinsk kultur og språk.
• det bør diskuteres behov for eventuelle spesielle tilpasninger av folkehelsetjenestene gjennom folkehelsepolitikken. Den samiske befolkningen må spørres om dette.
• at helsepersonell under utdanning og helsepersonell med eldre utdanninger har behov for mer kunnskap som gir språk- og kulturforståelse.
• at eksisterende tiltak som er gjort for å få den samiske befolkningen til å ta profesjonsutdanninger i helse er gode tiltak som kan utvikles videre.
• det blant annet bør tilrettelegges for forskning om: Helseressursene i den samiske kulturen, samisk befolknings forståelser av helse og helsehjelp, tjenesteforskning, omsorgsforskning
• at når vi vet hvor viktige de store helseundersøkelsene i Norge, som HUNT-undersøkelsene og Tromsø-undersøkelsene har vært for å følge utviklingen i befolkningens helsesituasjon er, er det viktig at også SAMINOR-undersøkelsene sikres økonomisk støtte fremover.
• det er viktig å satse helhjertet på de helsefremmende og forebyggende tjenestene som helsestasjon, skolehelsetjeneste, helsestasjon for unge og frisklivssentraler i samiske områder.
• at hvis satsingen på frisklivssentraler skal være reell, må frisklivssentraler bli lovpålagt tjeneste og et helt tydelig svar på å organisere helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Videre må det også følge stabile finansielle overføringer og lokal forankring.
• at fysioterapeutdekningen må økes i kommuner med samisk befolkning.
Kontaktperson i NFF: seniorrådgiver Kari Bente Sørlie, kbs@fysio.no, tlf: 482 25 205