NFF var i desember 2022 invitert i møte med det regjeringsnedsatte ekspertutvalget som skulle gjennomgå allmennlegetjenesten. Dette er det NFF meldte inn til utvalget:
NFF er en varm forsvarer av en velfungerende fastlegeordning og vi har også sett med bekymring på utfordringene ordningen de siste årene har stått ovenfor. Samtidig er vi opptatt av at hele primærhelsetjenesten står under press. Vi må derfor se på helsetjenesten i kommunene som en helhet.
Dere ber om innspill til drøfting av allmennlegeordningen – det er viktig utgangspunkt. For å ha en bærekraftig fastlegeordning og en helsetjeneste av god kvalitet, må vi samhandle mer i primærhelsetjenesten. Og det skjer ikke av seg selv, selv om vi alle snakker varmt om det. Det må på plass god struktur og systemer som sikrer slik samhandling. Og kommunene har et stort ansvar for å få til dette og bør kanskje derfor også måles på det.
Hvordan bør fastlegekontoret organiseres for å fremme tverrfaglighet?
- Samlokalisering, helsehus og mikroteam
- Knutepunktmodellen – et alternativ som stimulerer til samhandling og kunnskap om hverandre (primært lege og fysio, men kan utvides til å gjelde flere) uten at det er samlokalisert
- Systemer for digital samhandling må fungere (eks. videokonsultasjoner og e-meldinger)
- Fastlegekontorene/mikroteamene bør dessuten ha lett tilgang til digital kompetanse, jf. erfaring fra primærhelseteam
- Arbeidshverdag for legene hvor det er rom for samhandling
På hvilken måte kan deres faggruppe bidra til å bedre kvaliteten på allmennlegetjenesten?
- Kvalitet handler om så mangt. Vi kan selv ikke bidra på alle punkt, men vi kan bidra i forhold til:
- Gode pasientforløp – samhandling og koordinering
- Riktig behandling til riktig tid
- God ressursutnyttelse
Hvordan kan deres faggruppe avlaste fastlegene?
- Utføre funksjonsvurderinger – kommunisere tilbake til legen og Nav
- Delta i dialogmøter og andre oppfølgingsmøter med Nav
- Undersøke og henvise – førstekontakt
- Sammen med legene følge opp og samhandle med spesialisthelsetjenesten i forbindelse med pasientforløp langvarige og sammensatte smertelidelser og pasientforløp langvarig utmattelse, som begge kommer i 2023
- Følge opp og behandle muskel og skjelettpasienter
- Avlaste mht til undersøkelse og kartlegging - Kan henvise og til spesialist og radiologisk us – gjelder muskel og skjelettpasienter
- Kan sykmelde i kortere perioder – må ikke innom fastlege
- Vurdering og aktiv behandling/rehabilitering av pasienter med ulike lidelser som for eksempel:
- Hjerte- og lungesykdommer – systematisk oppfølging, funksjonsvurdering
- Hjerneslag, parkinson og andre nevrologiske lidelser
- Psykisk helse - Sammensatte og kompliserte pasienter er økende her har vi spesialistkompetanse
- Barn og unge – forebygging, oppfølging og helsekompetanse
- Kvinnehelse - helsekompetanse, rehabilitering
Hva er barrierene og mulige ulemper ved at faggruppen brukes i allmennlegetjenesten?
Barrierer
For liten kunnskap om hverandres profesjons kompetanse og arbeidsområder
Ulikt kompetansenivå – ikke samme språk rundt pasient og problemer.
Ulikt ansvar, leger har uten tvil et større og medisinsk mer alvorlig ansvar
Tid til å ta kontakt – tid til samhandling
Manglende elektronisk samhandling
Vanskelig med samlokalisering og teamarbeid pga organisasjonsform. Kommune tar ikke nok ansvar og stiller lokaler til disposisjon / leie.
Ikke alle ønsker å endre praksis – gjøre ting på nye måter, «eie» pasienter, må samarbeide med dem.
Ulemper
Mange behandlere – kan bli dobbeltarbeid og dyrere tjenester
Ikke sikkert det fører til klokere valg.
Kan bli kasteballer om det ikke er et team rundt pasienten.
Tidligere innspill til Ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten fra Norsk Fysioterapeutforbund:
Bruk av fysioterapeuter til diagnostisering av muskel-skjelettlidelser
I første kvartal 2022 var det ifølge NAV 2 558 036 tapte dagsverk som skyldes muskel- skjelettlidelser1. Dette utgjør nær 30 prosent av tapte dagsverk på grunn av legemeldt sykefravær i Norge. Muskel- og skjelettlidelser koster samfunnet store summer hvert år i form av behandlingsutgifter, sykepenger, uføretrygd og andre trygdeytelser2. Denne pasientgruppen kan med fordel allmennlegene og fysioterapeutene samarbeide bedre om. Eksempel til etterfølgelse er flere av landets ortopediske avdelinger som bruker fysioterapeutene til første konsultasjon ved poliklinikkene. Noe som har ført til økt tid for ortopedene til å ta seg av de pasientene som først og fremst trenger deres hjelp3,4,5.
Bruk av fysioterapeuter ved skadepoliklinikker/legevakt
Flere har med god erfaring benyttet fysioterapeuter ved skadepoliklinikker/legevakter for diagnostisering og behandling av muskel-skjelettskader6. Dette er mer utbredt i andre land som for eksempel Storbritannia der det er vanlig å benytte fysioterapeuter på skadeakutten7. Et annet eksempel er Australia8
Fysioterapeuter og henvisningsrett
I og med at det i dag er direktetilgang til fysioterapeuter, blir fysioterapeuten svært ofte pasientens første kontakt med helsevesenet. I henhold til Helsepersonell loven § 4, andre ledd skal helsepersonell innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Med en plikt må det også følge en rett. I dag er det kun fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi som har henvisningsrett. Denne retten til å henvise til spesialisthelsetjenesten bør utvides til å gjelde fysioterapeuter generelt.